Et verktøy som man kan fylle med alt: En kvalitativ studie av den begynnende skriveopplæringen med bruk av nettbrett

Abstract

Vår masteroppgave belyser hvordan skriveopplæringen kan foregå med bruk av nettbrett som læringsverktøy. Vi undersøker i tillegg hvordan elevene skaper tekster med bruk av nettbrett, og hvilke didaktiske tilnærminger læreren velger i skriveopplæringen. Den overordnede problemstillingen er «Hvordan brukes nettbrett i skriveopplæringen på 1. trinn på to digitale skoler i 2021?». Med digitale skoler mener vi skoler som aktivt benytter seg av digitale verktøy i deres læringsarbeid. På bakgrunn av denne problemstillingen og det nevnte formålet, har vi kommet frem til følgende forskningsspørsmål:

* Hvordan brukes nettbrettet i den første skriveopplæringen, med særlig fokus på elevenes tekstskaping? * Hvordan reflekterer lærere rundt valg av didaktiske tilnærminger til den første skriveopplæringen på nettbrett?

For å besvare forskningsspørsmålene, har vi benyttet oss av et kasusdesign. Vi har valgt de kvalitative metodene observasjon og intervju for å samle inn vår primærempiri. Vi vil også eksemplifisere med enkelte elevtekster. Studien ble gjennomført på to ulike skoler i to ulike kommuner, hvor vi observerte en førsteklasse på hver skole. På den ene skolen observerte vi totalt seks økter og intervjuet to lærere, mens på den andre skolen observerte vi to økter og intervjuet teamlederen på 1.-3. trinn.

Datamaterialet ble undersøkte med en tematisk analyse, strukturert etter de overordnede temaene bokstavinnlæring, å skrive seg til lesing og lærerens rolle i elevenes tekstskaping. Teamene diskuteres og analyseres med utgangspunkt i den teoretiske rammen som omhandlet skriving, skriveopplæring i et sosiokulturelt perspektiv, ulike metodiske tilnærminger til skriveopplæringen og tilpasset opplæring, motivasjon og mestring.

Hovedfunnene viser at informantene opplevde at elevene på 1. trinn fikk produsert mer ved bruk av nettbrett, da motorikken ikke hindret dem i skrivingen. Videre gav nettbrettet gode muligheter for tilpasset skriveopplæring, da elevene kunne skrive ut fra eget nivå, med utgangspunkt i samme oppgave. Dette gjorde at elevene opplevde mestring og dermed skrivemotivasjon. I tillegg opplevde lærerne at lydsyntese gav en god støtte for elevene i deres skriveprosess. Skolene benytter seg av den skrivedidaktiske metoden STL+, som går ut på at elevene skal skrive seg til lesing med lydsyntese. Anvendte apper var Skoleskrift 2[1], Book Creator, Kidspiration Maps og Showbie. Elevene i klassene skrev tekster med utgangspunkt i bilder, egne opplevelser og de kommuniserte med hverandre gjennom å skrive beskjeder. I tillegg benyttet de seg av startsetninger. Det ble også skrevet modelltekster i klassen. Nettbrettet gav i tillegg gode muligheter for å skrive multimodale tekster. Etter elevenes skriveprosess, hadde de felles opplesning av enkelte elevtekster. I tillegg fant vi noen områder som kan ha potensial for videre utvikling, som metasamtaler om elevtekstene som har mer vekt på tekstenes innhold enn rettskrivingen. I tillegg kunne det i et multimodalt perspektiv, ha vært mer fokus på bildenes form, virkemidler og meningsskapende verdi i elevenes tekster.

Studien gir inspirasjon og kunnskap om hvordan man kan ta i bruk nettbrett i den første skriveopplæringen. Den er et bidrag til forskningsfeltet samtidig som den bidrar med nyttig kunnskap for kommende og nåværende lærere.

The aim of our master´s thesis is to illustrate how the teaching of writing can take place by using a tablet as a learning tool. In addition, we will investigate how pupils create texts by using a tablet and which didactical approaches the individual teacher chooses to facilitate the teaching of writing. The research question is «How is a tablet used in the teaching of writing skills in first grade at two digital schools in 2021?» By digital schools we mean schools that actively use digital tools in their teaching. Based on both the research question and the purpose of our master´s thesis, we have created the following research questions:

* How is the tablet used in the early learning the skill of writing, with a special emphasis on the pupils’ creation of texts? * How do teachers reflect upon their choice of didactical methods and approaches for the first teaching of writing on tablets?

To answer these research questions, we have used a case study design. We have chosen to use the qualitative methods, observation and interview, to collect our empirical data. We will also exemplify our data with texts written by pupils. Our study was carried out at two different schools in two different municipalities where we observed one class of first graders at each school. At the first school we observed a total of six lessons and interviewed two teachers, while at the second school we observed two lessons and interviewed the team leader for the teachers working with grades 1-3.

Based on our data, we chose a thematical analysis and structured this according to the principal teaching of letters, writing before reading and the teacher’s role in the pupils’ text creations. These themes will be discussed and analysed based on the starting point in our theoretical framework, which is about writing, the teaching of writing skills in a sociocultural perspective, different methodical approaches to the teaching of writing, and adapted teaching, motivation and mastering.

Our main findings show that our participants experienced that the pupils in first grade were able to produce more texts by using their tablets because their fine motor skills did not hinder them in their writing. Furthermore, the tablets provided good opportunities for adapted writing instruction, as students could write texts on different levels, but based on the same task. This gave the pupils a feeling of success and a desire to write more. In addition, the teachers experienced that sound synthesis provided the pupils with good support in their writing process. The schools use the writing method called SLT+. This method means that the students learn to read through writing with the help of a sound synthesis. Apps that were used are Skoleskrift 2, Book Creator, Kidspiration Maps and Showbie. The pupils in the classes wrote texts by using pictures as an inspiration, their own experiences and by communicting with each other through writing messages. In addition, they used sentence starters. Model texts were also written in the classes. The tablets provided good opportunities for writing multimodal texts. After the pupils’ writing process, they had a joint reading session where some of the students’ texts were read aloud to the rest of the class. In addition, we found some areas that may have potential for further development, such as meta-conversations about the pupil texts that have more emphasis on the content of the texts than the spelling. Besides in a multimodal perspective, there could have been more focus on the form, means and meaning-creating value of the images in the pupils' texts.

Our study has given inspiration and knowledge on how one can use tablets in the early teaching of writing. It is a contribution to the field of research concerning how to create texts and it gives useful knowledge for the current teachers as well as future teachers.