| dc.description.abstract | Gjennom bruk av dokumentanalyse søker jeg i denne oppgaven å få innsikt i hvordan livslang læring kommer til uttrykk i karriereveiledningsfeltet, sett fra et livsløpsperspektiv. Fra å være et virkemiddel for å fremme likhet og demokratisering på 1970 tallet, til humankapitalistisk tenking på 1980 tallet og frem til tusenårsskifte med økt sysselsetting og medborgerskap som likestilte mål, har bruken av livslang læring som begrep endret seg i takt med samfunnsutviklingen (Hagen og Skule, 2008, s. 14). Livslang læring, som betegnelse på en ambisiøs politisk målsetting, har tidligere vært knyttet til voksnes muligheter for deltakelse i utdanning og i arbeidslivet. I kjølvannet av kompetansereformen i 1997 inkluderes perspektivet «krybbe til grav» som en metafor på at læring foregår gjennom hele livet, og på alle livets arenaer. (Kunnskapsdepartementet, 2007). Tilrettelegging for livslang læring skal med dette ses i et livsløpsperspektiv.
Innen karriereveiledningsfeltet relateres livslang læring til livslang veiledning, og omhandler at mennesket skal være i stand til å orientere seg i forhold til egne kompetanser for å kunne styre egen livsvei innen utdanning og arbeid. «Geronto guidance», veiledning for eldre på vei ut av arbeidslivet, har i senere år blitt plassert i ett ytterpunkt av skalaen for karriereveiledning som livslang veiledning. Denne masteroppgaven handler om den andre enden av livslang veiledningsskalaen, de yngste i samfunnet.
Funn i oppgaven viser at læringsperspektivet står sterkt i dagens kompetansesamfunn, og at individet formes inn i en rolle med økt ansvarliggjøring for sin utvikling. Utdanning og arbeid er temaer som angår oss alle, og kommer til uttrykk på ulike nivåer gjennom hele livet. Kvalitetsrammeverket løfter frem læringsforståelse i sammenheng med utvikling av karrierekompetanse. Læringsforståelse fremmes med referanse til at læring skjer gjennom deltakelse i kontekst, og at karrierelæring starter ved fødselen. Ideen om at individet gjennom hele oppveksten møter erfaringer som kan knyttes til utdanning og arbeid blir presisert gjennom et sitat av Ohidy (2008, s. 48): «Lifelong learning sees all learning as a seamsless continuum from cradle to grave» (Bakke et al., 2020, s. 48). Kvalitetsrammeverket trekker her på en forståelse av at læring foregår fra «krybbe til grav». Det bidrar til å skape en nysgjerrighet hos meg hvordan karriereveiledningsfeltet ivaretar dette perspektivet i kvalitetsrammeverket. Med en teoretisk forankring til Donald Super og Mark Savickas` livsfaseteorier velger jeg å drøfte livslang læring med hovedvekt på «krybbeperspektivet», i lys av både karriereveiledningsfeltet og barnehagesektoren. I løpet av et livsløp vil mennesker få erfaring med, og kjennskap til ulike offentlige institusjoner som knyttes til utdanning og arbeid. På hvilken måte institusjonelle rammer påvirker det enkelte menneskes utvikling gjennom livsløpet, handler om offentlige dokumenters styring og påvirkning av praksisfeltet. Jeg oppdager tendenser til at fokus på livslang læring bidrar til tjenestetilbud som får et instrumentalistisk og formålsorientert preg. Funnet settes inn i Jürgen Habermas typologi for identifisering av karriereveiledningsdiskurser gjennom teknokratisk, humanistisk og emansipatorisk tilnærming. Det kan tyde på at en emansipatorisk tilnærming til karriereveiledning kommer lite til syne i kvalitetsrammeverket. | |
