Slagrammede med synsfeltutfall : en kvalitativ studie om slagrammedes utfordringer med synsfeltutfall og egen opplevd effekt av oppfølgningen

Abstract

Formål: Formålet med studien er å få en kunnskap og økt forståelse om hvilke utfordringer pasienter med synsfeltutfall etter hjerneslag opplever i hverdagen. Samt undersøke om de opplever en effekt av oppfølgingen de har fått hos ergoterapeuten etter utskrivelse. Bakgrunn: Mange er ikke klar over at synet kan rammes ved et hjerneslag. Et skjevt smil, lammelser eller vanskelig med å snakke er de kjennetegnene ved hjerneslag som er mest kjent. Det rapporteres om manglende oppmerksomhet og kunnskap om synsproblemer etter hjerneslag blant helsepersonell. Pasienter med synsproblemer føler seg overlatt til seg selv når de skal håndtere sin nye hverdag. Det anbefales at pasienter som er innlagt med hjerneslag får vurdert sin synsfunksjon, og ved synsfeltutfall anbefales det at kompensatorisk trening prøves. Metode: I studien er det benyttet kvalitativ metode. Fem pasienter med synsfeltutfall etter hjerneslag som har hatt oppfølging etter utskrivelse er blitt intervjuet. Det er utført et semistrukturert intervju hvor intervjuene er tatt opp på lydfil og transkribert. Analysemetoden har tatt utgangspunkt i Graneheim & Lundman’s innholdsanalyse. Resultater: Informantene gir utrykk for at synsfeltutfallet ikke påvirker deres aktiviteter i eget hjem, og at de har lært seg å leve med deres synsfeltutfall. For dem som ikke kjører bil lenger er dette en stor utfordring. Noen har utfordringer med å lese. Informantenes erfaringer med oppfølgningen er forskjellige, og det er vanskelig å forutse hvordan det ville være uten oppfølgning. Det har vært bra å ha noen å komme til og de opplever at trening av øyemotorikk har vært nyttig. Ingen visste på forhånd at synet kunne rammes ved hjerneslag. Konklusjon: Selv om informantene ikke uttrykker å ha utfordringer med synsfeltutfallet i hverdagen, kommer det tydelig frem at det likevel påvirker hverdagen deres i forskjellig grad. De største utfordringer ligger hos dem som ikke kan kjøre bil og det føles belastende å være avhengig av andre. Noen av informantene rapporterer om subjektiv bedring etter oppfølgingen, og en har følelsen av å ha blitt verre. At ingen av informantene var klar over at synet kunne rammes ved hjerneslag, viser behovet for å øke kunnskapen om dette i samfunnet.