Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAugestad, Pål
dc.contributor.authorTelseth, Frode
dc.date.accessioned2021-06-17T08:21:28Z
dc.date.available2021-06-17T08:21:28Z
dc.date.issued2021-06-17
dc.identifier.isbn978-82-7206-611-5
dc.identifier.issn2535-5325
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2759893
dc.description.abstract«Trenerløftet» er et trenerutviklingstiltak i regi av Olympiatoppen. Målgruppen er unge trenere med ambisjoner om en trenerkarriere, som jobber med morgendagens toppidrettsutøvere. I denne evalueringsrapporten undersøker vi hvordan trenernes verdier, perspektiver og praksis endres som en følge av systematisk veiledning og oppfølging. I kapittel 1 gjør vi rede for hvordan vi har samlet inn data til denne rapporten. I kapittel 2 diskuterer vi trenerrollen. Olympiatoppens tre kompetanseområder for en topptrener – idrettsfaglig kompetanse, ledelses- og relasjonskompetanse og kompetanse til å lede seg selv – legges til grunn for Trenerløftet. Kvintessensen er at trenerne skal utvikle en egen trenerfilosofi, gjennom refleksjon over egen rolle og praksis, og ved å bruke utøverne til sin egen læring. Dette krever at trenerne har evne til å kommunisere med og involvere utøverne, som både er avgjørende for et godt lederskap og et godt trenerskap. I kapittel 3 undersøker vi den metodikken veilederne har brukt i sitt «arbeid» med trenerne. Sentralt i diskusjonen står hvordan veilederne bruker lytting, spesifikke spørreteknikker og rådgiving for å utvikle trenernes forståelse av seg selv og av trenerrollen. Vi spør hva er det skapende og omskapende element i denne trenerutviklingsmodellen? Vi fant at Trenerløftet innebærer et slags perspektivskifte – eller i hvert fall et fokusskifte – som gjør at treneren oppdager hvordan «kommunikasjon, relasjon og væremåte» er svært virksomme variabler i trenergjerningen. Dette gjør at mange situasjoner avleses og oppfattes på en ny måte og at man da tenker annerledes om valgene man gjør som trener. Målsetningen med kapittel 4 er å vise hvordan noen utvalgte trenere jobbet med konkrete tema for å utvikle sitt trenerskap. Trenerens innsirkling av et utviklingsområde er i seg selv bevisstgjørende, samtidig som utviklingsprosessen bidrar til at treneren oppdaget hvordan en brikke kjedes sammen med en rekke andre brikker i treningsarbeidet. Gjennom å oppdage alle disse direkte og indirekte påvirkningskjedene har treneren et bedre utgangspunkt for å ta kloke valg og for å legge enda bedre til rette for et mer hensiktsmessig utviklingsarbeid for utøverne. I kapittel 5 oppsummerer vi ved å trekke fram noen av de dominerende kjennetegnene ved dette trenerutviklingsprosjektet, samtidig som vi vil peke på noen mulige implikasjoner av de tiltakene som ble valgt for Trenerløftet. En ting er å få treneren til «oppdage» det hun gjør og tenker (trenerens perspektiv), og å forstå og fortolke det som skjer. En annen ting er å overskride de etablerte forestillinger og praksiser. Kanskje treneren trenger innspill fra aktører som kan bringe inn helt andre begreper og perspektiver på de mulighetene og utfordringene hun står i.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetet i Sørøst-Norgeen_US
dc.relation.ispartofseriesSkriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge;73
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/
dc.titleTrenerløftet. Evaluering av Olympiatoppens trenerutviklingsprosjekten_US
dc.typeReporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© Forfatterneen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Samfunnsvitenskapelige idrettsfag: 330en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/