dc.contributor.author | Augestad, Pål | |
dc.contributor.author | Telseth, Frode | |
dc.date.accessioned | 2021-06-17T08:21:28Z | |
dc.date.available | 2021-06-17T08:21:28Z | |
dc.date.issued | 2021-06-17 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-7206-611-5 | |
dc.identifier.issn | 2535-5325 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2759893 | |
dc.description.abstract | «Trenerløftet» er et trenerutviklingstiltak i regi av Olympiatoppen. Målgruppen er unge trenere med ambisjoner om en trenerkarriere, som jobber med morgendagens toppidrettsutøvere. I denne evalueringsrapporten undersøker vi hvordan trenernes verdier, perspektiver og praksis endres som en følge av systematisk veiledning og oppfølging. I kapittel 1 gjør vi rede for hvordan vi har samlet inn data til denne rapporten.
I kapittel 2 diskuterer vi trenerrollen. Olympiatoppens tre kompetanseområder for en topptrener – idrettsfaglig kompetanse, ledelses- og relasjonskompetanse og kompetanse til å lede seg selv – legges til grunn for Trenerløftet. Kvintessensen er at trenerne skal utvikle en egen trenerfilosofi, gjennom refleksjon over egen rolle og praksis, og ved å bruke utøverne til sin egen læring. Dette krever at trenerne har evne til å kommunisere med og involvere utøverne, som både er avgjørende for et godt lederskap og et godt trenerskap.
I kapittel 3 undersøker vi den metodikken veilederne har brukt i sitt «arbeid» med trenerne. Sentralt i diskusjonen står hvordan veilederne bruker lytting, spesifikke spørreteknikker og rådgiving for å utvikle trenernes forståelse av seg selv og av trenerrollen. Vi spør hva er det skapende og omskapende element i denne trenerutviklingsmodellen? Vi fant at Trenerløftet innebærer et slags perspektivskifte – eller i hvert fall et fokusskifte – som gjør at treneren oppdager hvordan «kommunikasjon, relasjon og væremåte» er svært virksomme variabler i trenergjerningen. Dette gjør at mange situasjoner avleses og oppfattes på en ny måte og at man da tenker annerledes om valgene man gjør som trener.
Målsetningen med kapittel 4 er å vise hvordan noen utvalgte trenere jobbet med konkrete tema for å utvikle sitt trenerskap. Trenerens innsirkling av et utviklingsområde er i seg selv bevisstgjørende, samtidig som utviklingsprosessen bidrar til at treneren oppdaget hvordan en brikke kjedes sammen med en rekke andre brikker i treningsarbeidet. Gjennom å oppdage alle disse direkte og indirekte påvirkningskjedene har treneren et bedre utgangspunkt for å ta kloke valg og for å legge enda bedre til rette for et mer hensiktsmessig utviklingsarbeid for utøverne.
I kapittel 5 oppsummerer vi ved å trekke fram noen av de dominerende kjennetegnene ved dette trenerutviklingsprosjektet, samtidig som vi vil peke på noen mulige implikasjoner av de tiltakene som ble valgt for Trenerløftet. En ting er å få treneren til «oppdage» det hun gjør og tenker (trenerens perspektiv), og å forstå og fortolke det som skjer. En annen ting er å overskride de etablerte forestillinger og praksiser. Kanskje treneren trenger innspill fra aktører som kan bringe inn helt andre begreper og perspektiver på de mulighetene og utfordringene hun står i. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Universitetet i Sørøst-Norge | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge;73 | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/ | |
dc.title | Trenerløftet. Evaluering av Olympiatoppens trenerutviklingsprosjekt | en_US |
dc.type | Report | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
dc.rights.holder | © Forfatterne | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Samfunnsvitenskapelige idrettsfag: 330 | en_US |