Trenerløftet. Evaluering av Olympiatoppens trenerutviklingsprosjekt

Abstract

«Trenerløftet» er et trenerutviklingstiltak i regi av Olympiatoppen. Målgruppen er unge trenere med ambisjoner om en trenerkarriere, som jobber med morgendagens toppidrettsutøvere. I denne evalueringsrapporten undersøker vi hvordan trenernes verdier, perspektiver og praksis endres som en følge av systematisk veiledning og oppfølging. I kapittel 1 gjør vi rede for hvordan vi har samlet inn data til denne rapporten.

I kapittel 2 diskuterer vi trenerrollen. Olympiatoppens tre kompetanseområder for en topptrener – idrettsfaglig kompetanse, ledelses- og relasjonskompetanse og kompetanse til å lede seg selv – legges til grunn for Trenerløftet. Kvintessensen er at trenerne skal utvikle en egen trenerfilosofi, gjennom refleksjon over egen rolle og praksis, og ved å bruke utøverne til sin egen læring. Dette krever at trenerne har evne til å kommunisere med og involvere utøverne, som både er avgjørende for et godt lederskap og et godt trenerskap.

I kapittel 3 undersøker vi den metodikken veilederne har brukt i sitt «arbeid» med trenerne. Sentralt i diskusjonen står hvordan veilederne bruker lytting, spesifikke spørreteknikker og rådgiving for å utvikle trenernes forståelse av seg selv og av trenerrollen. Vi spør hva er det skapende og omskapende element i denne trenerutviklingsmodellen? Vi fant at Trenerløftet innebærer et slags perspektivskifte – eller i hvert fall et fokusskifte – som gjør at treneren oppdager hvordan «kommunikasjon, relasjon og væremåte» er svært virksomme variabler i trenergjerningen. Dette gjør at mange situasjoner avleses og oppfattes på en ny måte og at man da tenker annerledes om valgene man gjør som trener.

Målsetningen med kapittel 4 er å vise hvordan noen utvalgte trenere jobbet med konkrete tema for å utvikle sitt trenerskap. Trenerens innsirkling av et utviklingsområde er i seg selv bevisstgjørende, samtidig som utviklingsprosessen bidrar til at treneren oppdaget hvordan en brikke kjedes sammen med en rekke andre brikker i treningsarbeidet. Gjennom å oppdage alle disse direkte og indirekte påvirkningskjedene har treneren et bedre utgangspunkt for å ta kloke valg og for å legge enda bedre til rette for et mer hensiktsmessig utviklingsarbeid for utøverne.

I kapittel 5 oppsummerer vi ved å trekke fram noen av de dominerende kjennetegnene ved dette trenerutviklingsprosjektet, samtidig som vi vil peke på noen mulige implikasjoner av de tiltakene som ble valgt for Trenerløftet. En ting er å få treneren til «oppdage» det hun gjør og tenker (trenerens perspektiv), og å forstå og fortolke det som skjer. En annen ting er å overskride de etablerte forestillinger og praksiser. Kanskje treneren trenger innspill fra aktører som kan bringe inn helt andre begreper og perspektiver på de mulighetene og utfordringene hun står i.