| dc.description.abstract | Bakgrunn: Selvmord er et samfunnsproblem som medfører skam, tap og lidelse.
Sykepleiere møter suicidalitet på flere arenaer i spesialisthelsetjenesten. Årsakene bak
selvmordsatferd er komplisert, sosio-økonomisk, kulturelle og biologiske. Regjeringen
prioriterer å redusere tabu og fremme god psykisk helse i fremtidens helsetjeneste.
Hensikt: Undersøke om sykepleiers holdninger kan bidra til helsefremmende opplevelser
og selvmordsforebygging i møte med pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten. Det vil
kunne komme pasientene, deres nettverk og samfunnet til gode – med tanke på alle de
tapte leveår et selvmord medfører.
Metode: Studiedesign for denne oppgaven er litteraturstudium og tematisk analyse. Ved
bruk av planlagt søkestrategi, presenteres fire kvalitative artikler hvorav en systematisk
oversiktsartikkel, samt to kvantitative og kvalitative spørreundersøkelser.
Resultater: Presenteres i temaene Samfunn og selvmord, holdninger og kunnskap.
Holdninger hos sykepleiere påvirker risikokartlegging, pasientopplevelse og
pasientsikkerhet. Positive og negative holdninger avhenger av flere faktorer. Sykepleie til
pasienter etter selvmordsforsøk kan være emosjonelt utfordrende, og enkelte distanserer
seg. Sykepleiere opplever utrygghet og lite kunnskap i møte med suicidalatferd.
Sykepleiere har behov for, og ønsker seg kompetanse og trening i suicidologi, men peker
på tabu, tidsnød, rammefaktorer, utdanning og ressursmangel i hverdagen.
Konklusjon: En tillitsfull relasjon er nødvendig for å kunne forebygge oppbluss av nye
selvmordstanker. Positive holdninger i møtet med pasienter etter selvmord, er relevant
for pasientens oppfattelse av helsehjelpen, og for at helsefremmede prosesser skal
begynne. Ved økt kompetanse håndterer sykepleiere suicidaladferd mer profesjonelt.
Pasienterfaringer etter selvmord bidrar med viktig kunnskap. | en_US |
