Sykepleieres møte med pasienter - etter selvmordsforsøk

Abstract

Bakgrunn: Selvmord er et samfunnsproblem som medfører skam, tap og lidelse. Sykepleiere møter suicidalitet på flere arenaer i spesialisthelsetjenesten. Årsakene bak selvmordsatferd er komplisert, sosio-økonomisk, kulturelle og biologiske. Regjeringen prioriterer å redusere tabu og fremme god psykisk helse i fremtidens helsetjeneste.

Hensikt: Undersøke om sykepleiers holdninger kan bidra til helsefremmende opplevelser og selvmordsforebygging i møte med pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten. Det vil kunne komme pasientene, deres nettverk og samfunnet til gode – med tanke på alle de tapte leveår et selvmord medfører.

Metode: Studiedesign for denne oppgaven er litteraturstudium og tematisk analyse. Ved bruk av planlagt søkestrategi, presenteres fire kvalitative artikler hvorav en systematisk oversiktsartikkel, samt to kvantitative og kvalitative spørreundersøkelser. Resultater: Presenteres i temaene Samfunn og selvmord, holdninger og kunnskap. Holdninger hos sykepleiere påvirker risikokartlegging, pasientopplevelse og pasientsikkerhet. Positive og negative holdninger avhenger av flere faktorer. Sykepleie til pasienter etter selvmordsforsøk kan være emosjonelt utfordrende, og enkelte distanserer seg. Sykepleiere opplever utrygghet og lite kunnskap i møte med suicidalatferd. Sykepleiere har behov for, og ønsker seg kompetanse og trening i suicidologi, men peker på tabu, tidsnød, rammefaktorer, utdanning og ressursmangel i hverdagen.

Konklusjon: En tillitsfull relasjon er nødvendig for å kunne forebygge oppbluss av nye selvmordstanker. Positive holdninger i møtet med pasienter etter selvmord, er relevant for pasientens oppfattelse av helsehjelpen, og for at helsefremmede prosesser skal begynne. Ved økt kompetanse håndterer sykepleiere suicidaladferd mer profesjonelt. Pasienterfaringer etter selvmord bidrar med viktig kunnskap.