Fra skolestil til fagartikkel, Diskurser om skriving i videregående skole, 1885-2020
Abstract
Denne masteroppgaven i norskdidaktikk handler om skriveopplæringen i norskfaget i videregående skole fra 1885-2020. Oppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen Hvilke skrivediskurser kommer til uttrykk i læreplanene for videregående opplæring i perioden 1885-2020? Skrivediskurs er her forstått som grunnleggende tenkning om skriving og om hvordan skriveopplæring bør være (Ivanič, 2004).
For å kunne svare på problemstillingen har jeg brukt diakron diskursanalyse (Veum, 2011) og Roz Ivaničs seks diskurser om skriving, fra artikkelen «Discourses of Writing and Learning to Write» (2004). Materialet i oppgaven består av utdrag fra elleve læreplaner i norsk for videregående skole. Materialet dekker et langt tidsspenn i norskfaget, fra Undervisningsplan for middelskolerne og gymnasierne (1885) til Fagfornyelsen (2020). Jeg har også brukt et utvalg lover, utredninger, innstillinger, metodiske verk, skolehistoriske verk og faghistorisk forskning for å belyse skriveopplæringens kontekster.
Jeg har funnet at skriveopplæring med vektlegging av sjanger og det å skrive riktig, er representert i læreplanene i norsk for videregående skole, i hele den lange perioden jeg har undersøkt. Analysen viser også at tenkning om at skriving bør foregå i faser, og omfatte veiledning og revidering av tekst, er en diskurs som holder seg stabil. Analysen min viser at denne diskursen har lange utviklingslinjer, og jeg finner den i alle læreplanene fra perioden 1885-2020. This master thesis on Norwegian Education explores the teaching of written Norwegian at Upper Secondary Level, 1885 – 2020. The thesis is based on the following research question: Which writing discourses are evident in the national curricula for Upper Secondary Education 1885 – 2020? Writing discourse is here understood to encompass basic theories on writing and what good writing practise should involve (Ivanič, 2004).
I have employed Discourse Analysis (Veum, 2011) and Roz Ivanič’s six discourses on writing taken from the article “Discourses of Writing and Learning to Write” 2004, to address the research question. The material covers an extended time period in the teaching of Norwegian, stretching from Undervisningsplan for middelskolerne og gymnasierne (1885) to Fagfornyelsen 2020. I have also based my work on various laws, studies, recommendations, methodologies, as well as school and subject historical research in order to demonstrate in which contexts learning to write occurs within.
I have found that learning to write, with its focus on genre and writing correctly, is to be found in Norwegian curricula for Upper Secondary Education throughout the entire extensive period under study. My analysis also shows that the school of thought where writing should occur in phases and include guidance and text review is a discourse that remains ever present. Additonally, this discourse has long developmental lines and is to be found in all national curricula, 1885 – 2020.