| dc.description.abstract | Skiensvassdraget er et godt eksempel på et typisk norsk vassdrag hvor Atlantisk laks Salmo salar L. og sjøørret Salmo trutta L. lever i sympatriske bestander. I tillegg er vassdraget i likhet med mange andre norske laks og sjøørret-vassdrag påvirket av vannkraftutbygging, noe som gjør Skiensvassdraget til et godt egnet studieområde for sammenligning av gytevandringen til disse to artene.
Sommeren 2019 ble 62 laks og 38 sjøørret radiomerket ved Klosterfoss i Skien sentrum, og ved manuell radiopeiling ble vandringene deres fulgt til gytetiden var over. Fiskene vandret til ulike deler av vassdraget og begge arter var relativt godt representert i de forskjellige delvassdragene, bortsett fra områdene oppstrøms laksetrappa ved Skotfoss som var overrepresentert av laks (23%) i forhold til sjøørret (8%). Skotfoss ble identifisert som et vandringshinder i vassdraget da laks og sjøørret som vandret opp til områdene oppstrøms Skotfoss i gjennomsnitt brukte hhv. 22,8 og 24 dager ved Skotfoss før de passerte laksetrappa. Avstanden fra elvemunningen til området fiskene befant seg i gytetiden var lengre for laks enn for sjøørret, men forskjellen var ikke signifikant.
Gytevandringen kunne i likhet med tidligere telemetriundersøkelser fra andre vassdrag deles opp i tre ulike faser: 1) en oppvandringsfase med målrettet oppvandring oppstrøms i vassdraget, 2) en søkefase med repeterende oppstrøms og nedstrøms forflytninger, 3) en stansfase hvor det ikke ble observert forflytning fram mot gytetiden. Det var ingen signifikante forskjeller mellom laks og sjøørret i verken forflytningslengde eller antall dager brukt på de ulike fasene, men sjøørreten hadde et mindre aktivt vandringsmønster enn laks. Forflytning gjennom døgnet ble undersøkt for et utvalg av laks (n=9) og sjøørret (=9) i gyteperioden. Det ble ikke funnet noen forskjeller i vandringsaktivitet i ulike perioder av døgnet for laks. Sjøørreten vandret mer på kvelden og mindre på natten, men grunnet store individuelle variasjoner ble det ikke funnet noen signifikante forskjeller i forflytning for de ulike døgnperiodene.
Flere av de undersøkte delene av gytevandringen viste at det var mer individuell variasjon blant sjøørretene enn hos laks, selv om også laks til tider viste store individuelle variasjoner. | en_US |
