| dc.description.abstract | Denne mastergradsavhandlingen tar for seg håndtering av elevkonflikter i grunnskolen, sett fra lærerens perspektiv. Dette utgjør også grunnlaget for oppgavens problemstilling:
Hvordan arbeider erfarne lærere med håndtering av elevkonflikter?
Å kunne løse konflikter er et fokusområde i Kunnskapsløsftets overordnede del (2017). I 2020 ble læreplanene blant annet revidert med nye tverrfaglige temaer som skal gjennomsyre den norske skolen. Denne fagfornyelsen har brakt med seg det tverrfaglige temaet “livsmestring”, hvor evnen til å løse konflikter er et viktig aspekt (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 12). På bakgrunn av dette er målet med denne studien å få innsikt i hvordan lærere håndterer konflikter på skolen, hvilke strategier de tar i bruk under selve konflikthåndteringen, og hvilke forebyggende tiltak som eventuelt gjøres.
Oppgaven er en kvalitativ studie. For å få en dypere forståelse av problemstillingen, gjennomførte vi individuelle semistrukturerte dybdeintervjuer med informantene. Observasjon som supplerende metode ble tatt i bruk for å se på graden av samsvar mellom informantene i praksis. Denne kombinasjonen av metoder hjalp oss å belyse problemstillingen fra ulike perspektiver. Innsamlingen av data ble gjennomført ved en barneskole i Viken fylkeskommune. I og med at vårt fokus er lærerens perspektiv på konflikthåndtering, fikk vi hentet inn tre lærere på ulike klassetrinn med lang fartstid i yrket.
Av intervjuene og de tilhørende observasjonene kom vi frem til følgende kategorier: sosial kompetanse, relasjonsbygging, samarbeid og skolemegling. Disse dataene er systematisk sortert i følgende underkategorier: det psykososiale miljøet, lærer-elev-relasjoner, elev-elev-relasjoner, samarbeid med hjemmet, samarbeid med kolleger, meglerrollen og meglingsprosessen.
Vi har kommet frem til noen fellestrekk for hvordan informantene våre håndterer elevkonflikter. Disse fellestrekkene kan kalles for våre hovedfunn. Studien viser at informantene, som alle er erfarne lærere, gjennom årenes løp har utviklet egne strategier for å håndtere elevkonflikter. Samtidig oppfatter vi at de har et felles grunnsyn på hvordan det er hensiktsmessig at disse bør håndteres. For å best mulig kunne håndtere en konflikt, fremhever samtlige informanter viktigheten av å ha en god relasjon til elevene, å håndtere konflikten så raskt som mulig, opptre rolig og tydelig i konflikthåndteringssituasjonen, samt å lytte til og ansvarliggjøre partene. De er også opptatt av å lære elevene strategier for egen konfliktløsning. I tillegg mener alle informantene at det er en viktig forutsetning å ha et nært samarbeid med hjemmet, samt med sine kolleger. Observasjonene våre viser at samtlige informanter jobber aktivt for å forebygge konflikter. Dette gjør de ved å spesielt fokusere på relasjoner og det psykososiale miljøet i klassen.
I utgangspunktet var idéen vår med denne studien å samle inn data fra to ulike skoler. Tanken var å se om ulike skoler har ulik konflikthåndteringspraksis, og hvilken betydning det eventuelt har for elevene. Skjebnen ville det derimot slik at verden ble utsatt for en pandemi, noe som også påvirket utfallet av studien vår. Utbruddet av Covid-19 førte til at skolene ble midlertidig stengt før vi rakk å gjennomføre datainnsamlingen ved begge skolene. Da vi forsto at det var en ekstraordinær situasjon i emning, besluttet vi å heller hente inn enda en informant ved den samme skolen. Vi hadde begge kjennskap til den aktuelle skolen i forkant av studien, og visste at de hadde forholdsvis lav forekomst av konflikter. Dette var en av årsakene til at vi hadde sett oss ut denne skolen i utgangspunktet. Fokuset vårt ble derfor å se nærmere på hvilke tiltak som gjøres for å oppnå et slikt miljø, fremfor å sammenligne to skoler. | en_US |
