«Hva skal du med det, da?» : hvordan kan fritak i fag virke inn på mennesker med synstap sitt liv og hvordan har de opplevd skolen? - Fra et livsverdensfenomenologisk perspektiv

Abstract

Studien skulle undersøke om hvordan fritak av fag virket inn på mennesker med synstap sitt liv, hvilken informasjon de fikk, hvilket fag det gjaldt og hvordan de hadde opplevd utdanningsløpet sitt i den norske skole. Det har vært vanskelig å finne forskning om fritak av fag for mennesker med synstap, men eksisterende forskning beskriver at skolen i dag ikke er gode på undervisning eller inkludering av elever med synstap. Det er også forskning som viser hvor viktig høyere utdanning er for yrkesdeltagelse blant mennesker med funksjonsnedsettelse. Besvarelsen er gitt ut fra et livsverdensfenomenologisk perspektiv med bruk av hermeneutikken i analysen av intervjuene. Det er intervjuet unge voksne og deres mødre. De fleste unge voksne fikk fritak i nynorsk, det var i tillegg de som hadde spesialundervisning i visse kjernefag. Disse opplevde at det førte til fritak i kjernefag også videregående også, dermed manglet dem studiekompetanse til høyere utdanning. De unge voksne forteller om en skolegang der flere opplevde mobbing, utrygghet og en skole som ikke forsto eller hadde kunnskap om hvordan de skulle undervises på en best mulig måte. Som elev var de ofte nødt til å forsvare sitt behov for tilrettelegging. Skolegangen ga dem mange dårlige erfaringer som preger noen av dem selv i dag. Mødrene opplevde at skolen ikke hørte på dem og ikke tok ansvar for døtrenes opplæring godt nok og de opplevde det som vanskelig at skolen ikke så ut til å støtte døtrene deres. Mødrene opplevde videre at de ikke fikk god nok informasjon om konsekvensene ved at dørene fikk fritak i fag. Studien konkluderer med at siden fritak i fag på ungdomskolen kan medføre videre fritak i fag i videregående, bør grunnlaget for å gi fritak vurderes nøye. I det man mangler kjernefag på vitnemålet fra ungdomsskolen så mister man mulighet til å komme inn på universitet. Deltagerne forteller at det ikke er selve fritaket i nynorsk som har preget dem mest, men det å bli tatt bort fra fellesskapet og å bli holdt utenfor fellesskapet. Lærere i skolevesenet trenger økt kompetanse i å undervise og samhandle med elever som har synstap.