Show simple item record

dc.contributor.authorBratland-Sanda, Solfrid
dc.contributor.authorSchmidt, Sabrina Krogh
dc.contributor.authorKarlsen, Maria Louise
dc.contributor.authorBottolfs, Marthe
dc.contributor.authorGrønningsæter, Hilde
dc.contributor.authorReinboth, Michael
dc.coverage.spatialTelemarken_US
dc.date.accessioned2020-12-09T12:01:35Z
dc.date.available2020-12-09T12:01:35Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-7206-583-5
dc.identifier.issn2535-5325
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2716008
dc.description.abstractBakgrunn: Telemark er et fylke med utfordringer både knyttet til folkehelseprofil, resultater på skolen og frafall fra skolen. Liv og røre-modellen ble derfor utviklet av Telemark fylkeskommune i samarbeid med lærere og skoleledere som en helhetlig, skolebasert, helsefremmende intervensjon med mål om å bedre barn og unges levekår i Telemark. Universitetet i Sørøst-Norge har gjennomført en evaluering av utvikling og implementering av Liv og røre-modellen på ungdomsskolene. Vi undersøkte 1) mulig effekt på psykososial helse, fysisk form, fysisk aktivitetsnivå, kosthold, læringsmiljø og mobbing blant elevene, 2) tilfredshet med Liv og røre-modellen blant elever, lærere og skoleledelse, samt 3) hemmende og fremmende faktorer for implementering av Liv og røre-modellen. Metode: For å besvare forskningsspørsmålene gjennomførte vi en multimetode-studie hvor vi benyttet eksperimentelt design på 8.trinn i to intervensjonskommuner og fire kontrollkommuner skoleåret 2017/2018, dokumentanalyse av kommunenes årsrapporter på prosjektet til fylkeskommunen, innhenting av data fra elevundersøkelsen, samt spørreundersøkelse og kvalitative intervju med elever, lærere, kantineansatte, rektorer på ungdomsskolene, prosjektledere i kommunene og prosjektleder og –medarbeider i fylkeskommunen. Resultater: Per 2020 har ti av 18 kommuner i gamle Telemark fylke implementert Liv og røre-modellen. Modellen syns svært godt forankret i fylkeskommunen. Den er også godt forankret på administrasjons- og ledelsesnivå i de fleste kommunene og skoler, men forankring ned til lærere og kantinepersonell varierer mer mellom skolene. Dette påpekes som en erfaring både fra ledelsen og fra lærerne selv. Samtlige skoler rapporterer å ha fulgt opp nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen etter implementering av Liv og røre-modellen. Mellom 6-26% av lærerne rapporterer regelmessig bruk av fysisk aktivitet i fag, 43% av lærerne rapporterte ukentlig bruk av fysisk aktive pauser i timene, og 48% av lærerne rapporterte at det er sannsynlig at de vil bruke fysisk aktivitet i fag i fremtiden. De viktigste faktorene for hvorvidt lærerne vil benytte fysisk aktivitet i fag i fremtiden er deres opplevde kompetanse og at de opplever at denne form for undervisning er verdifull. Lærerne og kantinepersonell rapporterer god kjennskap til deler av modellen, men ikke til modellen som helhet. Opplæringen av lærerne og kantinepersonell i enkeltkomponenter av modellen var også begrenset. Modellen har et fokus på fysisk aktivitet, kosthold og psykososialt miljø / holdningsarbeid. For undersøkelsen på 8.trinn slo søvn ut som en viktigere livsstilsfaktor for helserelatert livskvalitet enn fysisk aktivitet og kosthold. Søvn er ikke tydelig fremme i modellen slik den er nå. Data fra det første skoleåret med Liv og røre-modellen på 8.trinn viste at modellen hadde en positiv effekt på skolerelatert fysisk aktivitet, fysisk form, vitalitet og helserelatert livskvalitet, spesielt blant jentene. Det var ingen effekt på elevenes totale fysiske aktivitetsnivå, kosthold på skolen eller totale kosthold. Det var en effekt på andelen elever som tilfredsstilte anbefalingene for grove kornprodukter, og det var en effekt på elevenes opplevelse av det psykososiale miljøet rundt skolemåltidet. Det er en opplevd endring i læringsmiljø, men det viser ingen effekt på akademisk prestasjon. Det har ikke vært en reduksjon av andel elever som føler seg mobbet i de kommunene som har implementert Liv og røre-modellen. Elevenes involvering i utvikling og implementering av modellen er fraværende. Elevene selv påpeker dette. Elevene peker også på at fysisk aktivitet i fag endrer dynamikken i klassen, for noen elever er dette positivt mens det for andre oppleves ekskluderende når konkurranseelementet får et fokus. Det er også flere som mener at fysisk aktivitet i fag gir dem en innsikt i hvilke læringsaktiviteter de selv foretrekker og at det øker bevissthet rundt egen læring. Lærerne rapporterer at fysisk aktivitet i fag gir muligheter for å jobbe med klasse- og læringsmiljø, men at de opplever at det er vanskelig å knytte fysisk aktivitet opp til læringsutbyttet i fagene. Denne integreringen mellom fysisk aktivitet og pensum opplever flere lærere at har et potensiale, men at denne integrasjonen må videreutvikles og at lærerne må få opplæring i og støtte/tilrettelegging til dette. De viktigste fremmende faktorene for implementering av Liv og røre-modellen var tro på innholdet i modellen og nok ressurser. De viktigste hemmende faktorene for implementering inkluderte manglende forankring, støtte, oppfølging og tid. Diskusjon: Basert på resultatene så foreslår vi at det fireårige perspektivet på forankring og implementering opprettholdes. Den gode forankringen på administrasjons- og ledelsesnivå må opprettholdes, og forankringen hos og involveringen av lærere, kantineansatte, elever og foreldre må forbedres. Vi foreslår også at søvn integreres som tema i Liv og røre-modellen, og at elevene og lærerne involveres når modellen skal videreutvikles, revideres og implementeres videre. Dette vil være særlig hensiktsmessig med tanke på kantinetilbud og endring av elevenes kosthold. Opplæringsdelen av lærerne må utvides, både når det gjelder fysisk aktiv læring og når det gjelder kjennskap til de ulike delene av modellen. Konklusjon: Liv og røre i Telemark viste positiv effekt på skolerelatert fysisk aktivitet, fysisk form og vitalitet, samt på opplevd psykososialt miljø rundt skolemåltidet. Det var ingen påviselig effekt på elevenes totale fysiske aktivitetsnivå, totale kosthold eller kosthold på skolen. Det er en opplevd endring i læringsmiljø, men ingen påviselig effekt på mobbing. Elevene er positive og ønsker mer fysisk aktiv læring, lærerne og rektorene er generelt positive til verdiene og relevansen av modellen men påpeker ulike opplevelser i tilfredshet med implementeringen. De viktigste fremmende faktorene for implementering av Liv og røre-modellen på alle nivå i prosjektet er selve konseptet i modellen og at denne oppleves relevant, nyttig og viktig for de involverte. De viktigste hemmende faktorene for implementering av Liv og røre-modellen er manglende forankring, særlig på skolenivå, manglende støtte og oppfølging på kommunalt nivå og skolenivå, og manglende tid til å gjennomføre implementeringen på adekvat måte. Målsetningen om å bedre psykososial helse blant barn og ungdom i Telemark syns oppnådd. Målsetningen om å øke antall skoler som legger til rette for én times daglig fysisk aktivitet for elevene syns delvis oppnådd. Målsetningen om å øke antall skoler som følger Helsedirektoratets nye faglige retningslinje for mat og måltider i skolen syns oppnådd. Målsetningen om å bedre læringsmiljø og læring på skolene i Telemark syns delvis oppnådd. Målsetningen om å redusere mobbing blant barn og ungdom i Telemark syns ikke oppnådd.no
dc.description.abstractThe aim of this project was to evaluate the development and implementation of a school-based, multicomponent, multilevel health promoting intervention aimed to improve living conditions for children and adolescents in Telemark. We conducted a multi-method study with cross-sectional design, observational design and experimental design, with samples from pupils, teachers, canteen employees, and school principals, project leaders from the municipality and from the county administration. Our main findings were the positive effects on school-based physical activity, physical fitness and vitality, and perceived effects on learning environment and psychosocial environment in the school meal setting. The most important promoting factor for implementation was the model in itself, and how its’ content was compatible with the values of the school. The most important barriers for implementation was the lack of anchoring, lack of support, lack of close follow-up and lack of time.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetet i Sørøst-Norgeen_US
dc.relation.ispartofseriesSkriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge;61
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/
dc.subjectfysisk aktiviteten_US
dc.subjectungdomsskolenen_US
dc.titleLiv og røre i Telemark - sluttrapporten_US
dc.typeReporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© 2020 Forfatterneen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Samfunnsvitenskapelige idrettsfag: 330::Aktivitetslære: 332en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International