| dc.description.abstract | Masterstudien er en instrumentell kasusstudie av en 1. trinnsgruppe. Den undersøker hva som påvirker vilkårene for deltakelse i lek på 1. trinn. Hensikten har vært å få tak i et barneperspektiv på dette. Til grunn for masterstudien ligger en vurdering av barn som sosiale aktører og eksperter på egne liv. Når barns perspektiver og stemmer forsøkes lyttet til og løftet frem, får dette konsekvenser for valg av blant annet informanter og datainnsamlingsmetoder. Her er det elever på 1. trinn som blir spurt og lyttet til om et tema de må regnes som eksperter på: leken. Metodene skulle legge til rette for at elevenes ulike stemmer ble hørt og måtte derfor ta høyde for at barn uttrykker seg på ulike måter. Verbalspråket er hverken alltid eller for alle barn den foretrukne kommunikasjonsformen. Her benyttes derfor en «mosaic approach» (Clark, 2005) til problemstilling og forskningsspørsmål. I tillegg til deltakende observasjon, er det gjennomført to gruppeintervjuer med elever på 1. trinn og de har selv tatt bilder av sine lekesteder i skolens uteområde. Masterstudien indikerer at vilkårene for deltakelse i lek på 1. trinn påvirkes av hvordan skolens fysiske miljø er utformet, hvilke gjenstander elevene har tilgang til, relasjonelle faktorer i miljøet og de ansatte i skolen sine kunnskaper om og holdninger til lek. Når lærere og assistenter i småskolen skal legge til rette for mer lekbasert læring, må de lytte til og følge opp elevene sine initiativer. Elevene må føle eierskap til leken og de må oppleve at sentrale kjennetegn ved lek ikke blir borte i bestrebelsene på å gjøre leken «nyttig». Også den lekbaserte læringen bør inkludere elementer som elevene selv regner som sentrale trekk ved lek. Elevene som deltok som informanter og medforskere i masterstudien, løftet frem at lek er lystbetont og frivillig, lek er bevegelse og lek er å være sammen. | en_US |
