| dc.description.abstract | Med bruk av kritisk diskursanalyse, særlig influert av Norman Faircloughs versjon, har jeg forsøkt å avdekke ulike perspektiver på karriereveiledning som fremkommer i faglig forslag til nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Jeg har gravd meg inn i empirien, det faglige forslaget, fra mange kanter og mener å ha påvist at flere perspektiver på karriereveiledning lever side om side i det faglige forslaget, kommentert under konklusjoner (7.1). Forskjellige spenningsforhold er omtalt i det faglige forslaget, og jeg drøfter flere av disse. Tverrsektorielle overordnede føringer kontra sektorspesifikke føringer og spesifikk karriereteoretisk kompetanse kontra generell veiledningskompetanse er eksempler på dette. I tillegg har jeg identifisert andre spenningsforhold i det faglige forslaget: Veilederrollen kontra terapeutrollen, frigjøring innenfor rådende politiske strukturer kontra frigjøring fra de rådende strukturene, er eksempler på områder jeg har problematisert. Jeg etterlyser samtidig forskning som kan bekrefte sammenhengen mellom kvalitet, i form av karriereteoretisk kompetanse og utbyttet av veiledningen. I tillegg stiller jeg spørsmål ved karriereveiledningens påvirkningskraft i konkurranse med den forestillingsverdenen medie- og kulturindustrien konstruerer. Intertekstualitet og fokus på prosessen rundt utarbeidelsen av det faglige forslaget, er viet oppmerksomhet fordi jeg mener innholdet i stor grad er påvirket av disse faktorene. I den begrensede lingvistiske analysen retter jeg søkelyset mot den hyppige bruken og nominaliseringen av begrepet endring. Miljøperspektivet blir trukket frem som ett eksempel på et utelatt perspektiv, og jeg kobler dette sammen med frigjøringsperspektiver. | en_US |
