| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgaven er å utforske prosessen for unges karrierevalg og hva som kan påvirke valgene. Hensikten gjennom føringsdokumenter for rådgiving og utdanningsvalg i skolen, er at alle skal kunne foreta et fritt valg av utdanning. Påvirkningsfaktorer som kjønn og sosial bakgrunn er allerede kjent, mens andre påvirkningsfaktorer er mindre kjente. Økt innsikt i hva som kan virke inn på unges valgprosess, kan bidra til en videre forståelse av hva som ligger bak karrierevalgene. Jeg har valgt å se på bredden i påvirkningsfaktorer, fremfor å snevre inn til noen få. Hensikten har vært å få frem hva ungdommen selv opplever er viktig. Den kvalitative metoden narrativ litteraturstudie, er valgt som metode for å sammenfatte hvilke påvirkningsfaktorer som er kjent gjennom forskning. Funnene tolkes i lys av Banduras teori om resiproke determinisme, og Linda Gottfredsons teori om avgrensninger og kompromisser ved karrierevalg. Funnene viste at indre motivasjon og bruk av egne evner er viktige motivasjonsfaktorer ved valg av utdanningsretning og yrke. Elevene innhenter i stor grad informasjon om yrkes- og utdanningsmuligheter gjennom internett og aktiviteter arrangert av utdanningssektoren. Elever som opplevde at de fikk tilstrekkelig informasjon før valg av utdanningsretning ved videregående skole, var mer fornøyd med valget enn elever som ikke opplevde at de hadde nok informasjon. Ungdommen opplever at valg av utdanning er vanskelig, og at det er vanskelig å se hvilket arbeid ulike utdanninger kvalifiserer for. Ungdommene snakker ofte med venner om utdanningsvalg. De fleste opplever at foreldres involvering i utdanningsvalg er positivt, og føles støttende. Selv om medelevers betydning er forsket lite på, viser funn at sammensetningen av elever kan påvirke valg av utdanningsretning ved videregående skole. Kjønnsforskjeller er fremtredende ved valg av utdanningsretning. Forskjellene kan blant annet forklares gjennom ulike forventninger til kjønnene og ulike interesser. Linda Gottfredsons teori viser hvordan unges karrierevalg påvirkes av sosial bakgrunn og kjønn, og hvordan mønstre kan gjenta seg. I tillegg til at gutter og jenter velger ulike retninger, planlegger flere jenter enn gutter å ta høyere utdanning. Høy lønn er viktigere for gutter enn jenter. Plassering av skolen eller nærhet til skolen har betydning for mange ved valg av videregående skole. Yrkesfagenes status i utdanningssystemet er lavere enn status til studieforberedende fag. Konsekvensen er lavere prioritering av fagene i skolen, samt at elevene får lite innsikt i koblingen til fagene er i arbeidslivet. God opplæring i karriereferdighetene inkludert kunnskap om påvirkningsfaktorer, kan bidra til mer bevisste karrierevalg gjennom livet. Bedre mestring av valgsituasjonen kan bidra til bedre håndtering av usikkerhet. | en_US |
