Kastanalyse av digitale røntgenundersøkelser ved et konvensjonelt røntgenlaboratorium i Norge

Abstract

Introduksjon: Kastanalyser kan være en verdifull ressurs når det kommer til opplæring av radiografer på avdeling. Gjennom å utføre en kastanalyse ved et lokalt sykehus kan resultatene benyttes til å rette fokus mot kastrate og kastårsaker, og dermed potensielt bidra til kvalitetsforbedring i praksis. På bakgrunn av dette er det utviklet problemstillingen: Hvor ofte kastes det bilder og hva kjennetegner årsak til kast oppgitt av radiografer ved et digitalt, konvensjonelt røntgenlaboratorium. Metode: Studiedesignet er basert på en tverrsnittstudie med analyse av kvantitative data. Data ble innhentet fra røntgenlaboratorium i perioden 01.11.19-28.01.20. Kastårsak, pasientgrupper og undersøkelsesgrupper er blitt analysert. Resultat: Kastraten i dette studiet utgjorde 7,1%. Feil posisjonering er den største årsaken til kast (n=359) med 53,5% av tilfellene, etterfulgt av kuttet anatomi (n=102) med 15,2%. Overekstremiteter (n=196, 29,2%), thorax (n=151, 22,5%) og underekstremiteter (n=136, 20,2%) er undersøkelsesgruppene der det hyppigst forekommer kast av bilder. Innenfor aldersgrupper ser vi en kontinuerlig økning i kastfrekvensen fra 0-5 og frem til aldersgruppen 56-74. I aldersgruppen 75+ er den noe lavere. Pasientbaserte årsaker er den dominerende årsaken i alle aldersgrupper, med unntak av 0-5 der tekniske årsaker er størst. Det observeres at kvinnelige pasienter i denne studien har en høyere kastrate enn menn, og at årsakene til kast hos kjønn er ulike.