Naturlig rekruttering av ørret i Kovavassdraget, Hjartdal i Telemark: Undersøkelser 2017-2019 fra oppstrøms Øvre Urdetjønn til nedstrøms Bjønntjønn
Report
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2655963Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Elven Kova, Hjartdal kommune, Telemark, renner, via flere mindre vann, 8 km fra reguleringsmagasinet Vindsjåen (areal 44,69 km2, 971-958 moh., midlere årsavløp 1,28 m3s-1) til reguleringsmagasinet Kovvatnet (3,62 km2, 875-859 moh., midlere årsavløp 1,60 m3s-1). Kova har siden 1958-60 en sterkt regulert vannføring. Vann lagres i 2-års magasinet Vindsjåen over sommer-sesongen, noe som gir en beskjeden restvannføring i Kova om sommeren. Lekkasjevann fra tappetunnelen ved Vindsjådammen gir per i dag en effektiv, men ikke konsesjonspålagt, minste vannføring på ca. 50 ls-1 til Kova. Om vinteren tappes vann i det naturlige elveleiet for nedstrøms kraftproduksjon. Dette gir relativt jevn og høy vintervannføring (normalt 2 – 4 m3s-1, oktoberfebruar). Sommer-høst 2017 og 2019 ble rekrutterings-forholdene for ørret i Kova og mellomliggende vann undersøkt vha. temperaturloggere (4 lokaliteter, 2017-2019), habitatkartlegging (2017), og elektrofiske med bestandsestimering på 10 stasjoner (2017 og 2019); syv i selve Kova (innløp og utløp Øvre og Nedre Urdetjønn, en stasjon på ca. 600 m elv fra utløp nedre Urdetjønn til Bjønntjønn, og stasjoner på hhv. innløp og utløp Bjønntjønn). I tillegg ble to små innløpsbekker (sør og vest) til Nedre Urdetjønn, samt liten innløpsbekk til Bjønntjønn fra øst, elektrofisket. Temperaturundersøkelsene viste en svakt forhøyet (≤ 1°C) vintertemperatur. Sommertemperaturene er gjennomgående gunstige for ørret vekst, men viste også mye døgnvariasjon pga. sterk soloppvarming/nattutstråling for en redusert vannføring i et bredt og grunt naturlig elveleie. Dette har sannsynligvis også medført en tidligere oppvarming i Kova om våren, og en noe tidligere høstavkjøling enn før regulering. Habitatkartleggingen viser en for ørret-unger gunstig veksling mellom småstryk, blankstryk og kulper og med relativt grovt substrat som gir mye skjul. Derimot var areal med gunstig gytegrus begrenset og spredt, og i stor grad knyttet til utløp og innløp til vannene. Ørret er eneste påviste fiskeart, samt et sannsynlig eksemplar av bekkeniøye. På alle undersøkte stasjoner ble det påvist rekruttering av ørret. Tettheten av ørret varierte mye mellom stasjoner, mest pga. ulike habitatforhold, fra 21,5 til 60,5 ørret per 100 m2 i 2017 og fra 41,4 til 194 per 100 m2 i 2019. Noe høyere gjennomsnittlige tettheter (men ikke signifikant) i 2019 (73,5±SD55) enn i 2017 (44,7±13,6), kan knyttes til uvanlig høye sommer-vannføringer i 2019 (pga. arbeider på dammen), og dermed mer rekrutteringshabitat. Over 90% av fanget ørret var mindre enn 160 mm, dvs. hovedsakelig 0-2 år gamle ørret-unger. Bestandstettheter sammenholdt med arealberegninger indikerer at den naturlige rekrutteringen fra Kova per i dag er tilstrekkelig, eller mer, for tilliggende vann. Behovet for rekruttering vil imidlertid bli sterkt påvirket av eventuelle endringer i høstingen av ørret. Mer høsting kan føre til for liten rekruttering særlig i Bjønntjønn. Lekkasjevann fra Vindsjådammen gir en minste vannføring som må antas å være svært viktig for overlevelse av ørretunger særlig på øvre deler. Ettersom naturlig rekruttering kan variere mye mellom år, 2019 var et atypisk år, og det fremdeles kan være en effekt av tidligere utsettinger, bør undersøkelsene gjentas.