«Åpen dialog bak lukkede dører» Behandleres erfaringer med Åpen Dialog i nettverksmøter ved en lukket psykiatrisk avdeling

Abstract

Åpen dialog er en relasjonsorientert og dialogbasert tilnærming som tilbys alle pasienter og deres nettverk på en lukket psykiatrisk avdeling. Tidligere forskning om Åpen dialog fokuserer på akutte psykiske kriser med den hensikt å mobilisere pasientens sosiale nettverk for å forhindre forverring av krisen og innleggelse i sykehus. Artikkelen omhandler en ny kontekst der pasientene som tilbys Åpen dialog i nettverksmøter har en alvorlig psykisk lidelse og er innlagt på en lukket psykiatrisk avdeling. Artikkelen er basert på en kvalitativ studie og beskriver behandleres erfaringer med Åpen Dialog i nettverksmøter med disse pasientene og deres nettverk. Et utvalg av behandlere deltok. Fokusgruppeintervju ble benyttet for dataskaping og analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Funnene viser at behandlerne opplever Åpen Dialog som nyttig for pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Nettverksmøtene er mulig å gjennomføre uavhengig graden av symptomer. Både pasienter og deres pårørende var engasjert i behandlingen og tok et felles ansvar i nettverksmøtene. Når sykepleiere og miljøterapeuter ledet nettverksmøtene, ble behandlerne mer engasjert i en felles prosess mellom deltakerne. Studien viser at Åpen dialog kan benyttes med relevans i en ny kontekst og er av betydning for pasienter og deres sosiale nettverk under innleggelse på en lukket psykiatrisk avdeling.

Open Dialogue is an approach focusing on dialogues and relations. The approach is offered to all inpatients and their network in a locked psychiatric hospital ward. Previous research on Open Dialogue relates to acute crises in order to prevent such crises escalating and to mobilize the social network. The article discusses therapists’ experiences with this approach in a new context and is based on a study exploring and describing therapists’ experiences with Open Dialogue in network meetings with inpatients suffering from severe mental illness. The study was qualitative, applying a phenomenological-hermeneutical approach with an explorative and descriptive design. A selection of therapists participated. The data were collected through a focus-group interview and analyzed through systematic text condensation. The findings show that the therapists perceive Open Dialogue to be helpful to inpatients with severe mental illness. Despite major psychotic symptoms, the patients were able to benefit from participation in the network meetings. Both patients and their relatives were more engaged in the treatment and took joint responsibility in the network meetings. When nurses and social workers led the meetings, the therapists became more engaged in the common process. Open Dialogue in network meetings is of significance for this group of patients and their social networks.