| dc.description.abstract | Innledning
I dagens samfunn er kompetanse en kilde til selvstendighet, sosial mobilitet, likeverdig deltakelse og motvirking av utenforskap (Kunnskapsdepartementet, 2016). Frafall fra videregående skole blir derfor av skoleforskere beskrevet som en stor utfordring (Bunting & Moshuus, 2017a, 2017b; Krane, Karlsson, Ness & Kim, 2016 a; Lillejord et al., 2016; Reegård & Rogstad, 2016; Van Praag, Nouwen, Van Caudenberg, Clycq & Timmermann, 2018). At elever ikke gjennomfører sin skolegang, er å betrakte som et problem både for samfunnet som helhet, skolen, elevene og deres pårørende. Det er også en utfordring for sosialpedagogikken som har som et av sine hovedmål å bistå barn, unge og familier i den sosiale og samfunnsmessige integreringen (Gjertsen, 2010). Sosialpedagogikken vektlegger betydningen av faglige, sosiale og kulturelle prosesser som medvirker til å innlemme alle elever, slik at de erfarer tilhørighet, skolelivskvalitet og frigjørende dannelsesprosesser (Madsen, 2006). Frafall hindrer slike prosesser. Med dette som bakteppe argumenterer Frønes (2017) for økt innsats i arbeidet med å inkludere alle elever i skolen. På den måten kan de sikres en utdanning som danner grunnlag for videre kompetanseutvikling og forbereder dem til et arbeidsliv i stadig omstilling.
Minoritetsspråklige elever som er mellom 16–24 år, har kort botid i Norge og mangelfull grunnskoleopplæring fra sine opprinnelsesland, er særlig risikoutsatt for frafall (Lindvig & Mousavi, 2017). Bare litt over halvparten av minoritetsspråklige elever mellom 16 og 20 år fullfører videregående skole (SSB, 2018). I skolesamfunn som har satt i gang inkluderende tiltak, er frafallet blant disse elevene imidlertid kraftig redusert (Kunnskapsdepartementet, 2018). Et eksempel på et slikt tiltak er kombinasjonsklasser som innebærer at elevene får mulighet å ta grunnskoleeksamen samtidig som de får gå på videregående skole sammen med jevnaldrende. I dette kapitlet skal vi se nærmere på et skolesamfunn som har iverksatt dette tiltaket og erfarer at majoriteten av de minoritetsspråklige elevene gjennomfører videregående skole. | en_US |
