| dc.description.abstract | For å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet er funksjonelle ferdigheter i lesing og skriving en forutsetning. Tidlig i utdanningsløpet er det lagt til rette for å kartlegge og forebygge lese- og skrivevansker ved tidlig innsats, økt lærertetthet og tilpasset opplæring. 1 av 5 strever med lesing og/eller skriving, og i underkant av halvparten av disse har dysleksi. Det betyr at man som pedagogisk personell, med stor sannsynlighet, kommer til å møte elever med lese- og skrivevansker. Jeg ønsker å inneha god kompetanse i lese- og skrivevansker for å kunne kartlegge og tilpasse undervisningen til denne elevgruppen slik at elevene føler mestring og motivasjon. Studien er dermed avgrenset til å forske på elever med dysleksi innenfor den ordinære undervisningen og utelukker dermed elever som mottar spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1.
Med bakgrunn i dette er det utarbeidet en problemstilling for studien:
Hvordan tilpasser lærere undervisningen for elever med dysleksi, og på hvilken måte opplever lærere at dette påvirker motivasjonen for lesing og skriving?
For å forske på dette er det blitt valgt en kvantitativ forskningsmetode med bruk av nettbasert spørreundersøkelse. Det er foretatt en kombinasjon av stratifisert og tilfeldig utvalg og det endelige utvalget består av 46 lærere og spesialpedagoger ved ti barneskoler i Norge. Det ble benyttet en nettbasert spørreundersøkelse og dataene ble analysert ved hjelp av statistikk-programmet SPSS.
Undersøkelsens resultater tyder på at det fortsatt finnes spor av en vent og se-holdning da flere av respondentene hverken har, har hatt eller hatt mistanke om elever med dysleksi i sin undervisning. For å kunne utrede og eventuelt diagnostisere elever før de når mellomtrinnet er det svært viktig å begynne kartlegging og forebygging allerede i barnehagen. Ved å kartlegge elever i risikogruppen tidlig kan vansker forebygges og elevene kan føle mestring gjennom utdanningsløpet.
Alle respondenter i studien oppga at de tilpasser undervisningen til hver enkelt elev. Nesten halvparten av respondentene tilpasser undervisningen for elever med dysleksi med lettere oppgaver. Dette strider imot forskning og faglitteratur som viser til at dysleksi er en lese- og skrivevanske som ikke grunner i elevenes intelligens eller mestringsnivå på andre områder, og at elever med dysleksi ofte blir sittende med for lave krav og enkle oppgaver i motsetning til en reell tilpasning etter deres forutsetning og mestring.
Digitale hjelpemidler er mye brukt i tilpasning av undervisningen for elever med dysleksi. Undersøkelsen tyder på at bruken av digitale hjelpemidler øker med elevenes alder og klassetrinn. Det er også en tydelig korrelasjon mellom læreres opplevelse av egen kompetanse innen de digitale hjelpemidler som er tilgjengelig og opplevd nytteverdi for eleven. Dette tyder på en manglende opplæring i de ulike digitale hjelpemidler og programmer som elevene har tilgang på. Dersom læreren ikke opplever nytteverdi for eleven vil det heller ikke oppfordres til bruk, noe som kan bidra til svekket utbytte, mestring og motivasjon hos eleven.
Respondentene i studien opplevde at elever med dysleksi var mer motiverte for lesing enn skriving. Samtlige av respondentene i denne studien opplevde at deres undervisningsopplegg bidro til å øke motivasjonen for elever med dysleksi. For å sikre mestringsfølelse og med det øke motivasjonen til elever med dysleksi var arbeidsmetoder som å dele opp oppgaver i mindre deler, høy grad av medbestemmelse, veiledet lesing og skriving, høytlesing, bruk av læringspartner og nivådelte hjemmelekser noe av det som kom frem i studiens spørreundersøkelse. | nb_NO |
