| dc.description.abstract | Psykisk helse er i dag et svært aktuelt tema. Spesielt barn og unges psykiske helse er i fokus. Ettersom barn og unge tilbringer mye tid i skolen, er skolen i en sentral posisjon når det gjelder å fremme, forebygge og forstå elevenes psykiske helse. Dette forutsetter tilstrekkelig og riktig kunnskap hos lærerne om temaet. Denne studien belyser derfor to temaer. Det første temaet vil fokusere på elevenes psykiske helse og hvordan lærerne på tilrettelagte avdelinger arbeider for å fremme god psykisk helse og deres forhold til å arbeide med dette i skolen. Oppgaven har et positivt fokus på psykisk helse, og ser på hvilke faktorer som er med på å fremme god psykisk helse, fremfor det patogene synet som psykisk helse ofte blir omtalt i. Dette grunner ofte i at det er helsesektoren som sitter i talerstolen når det kommer til psykisk helse. Denne oppgaven løfter derimot psykisk helse frem som en satsning i skolen som bør legges ytterligere vekt på. Neste del av oppgaven dreier seg om informantenes kunnskapsgrunnlag. Denne kategorien vil sette lys på informantenes egne erfaringer med å arbeide på tilrettelagte avdelinger i videregående skoler og ha et spesielt fokus på hvordan de utøver kunnskap. I tillegg retter oppgaven seg spesifikt mot tilrettelagte avdelinger i videregående skole, avdelinger hvor elevene har ulik grad av utviklingshemming. Bakgrunnen for dette er at denne gruppen mennesker synes å være ekstra utsatt for utvikling av psykiske vansker. I tillegg har det lenge vært et snevert forskningsfokus rettet mot elever med utviklingshemming i skolen. På bakgrunn av dette, ble følgende problemstilling utformet; «Hvordan kan psykisk helse fremmes og forstås i arbeid med elever med utviklingshemming i videregående skole? Og hva har lærernes kunnskap å si for arbeidet med å fremme elevenes psykiske helse?».
Teoretisk rammeverk:
For å kunne svare på problemstillingen i denne studien, måtte teoretiske perspektiver fra to ulike fagfelt benyttes. Teorigrunnlaget for studien har dermed elementer fra både helsefeltet og pedagogikkfeltet. Som nevnt over, har oppgaven et positivt fokus på psykisk helse. Aaron Antonovsky og hans teori om salutogenese og det sentrale begrepet «opplevelse av sammenheng» vil derfor være sentralt for oppgaven. Ettersom studien befinner seg innenfor skolesektoren, og elevenes psykiske helse ikke kan ses utelukkende fra miljøet han/hun befinner seg i, så jeg det også som nyttig å ta i bruk systemteorien. Uri Bronfenbrenner og hans utviklingsøkologiske modell vil derfor ligge til grunn for studien. For å kunne svare på problemstillingen, ble det sentralt å ta i bruk teorier om kunnskap også. Valget falt på Aristoteles sine tre kunnskapsformer episteme, techne og fronesis. Disse retter seg mot hvordan kunnskap skapes og brukes, og fungerte godt for å forstå og analysere informantenes utsagn i studien. Kunnskapsformene har derfor blitt brukt som rammeverk i analysen og gitt en forståelse av hvordan kunnskapsformene er i samspill i lærernes arbeid med å fremme psykisk helse i skolen. Teorigrunnlaget mitt består dermed av grunnleggende tanker fra et systemperspektiv med en salutogen tilnærming til helsebegrepet og en teoretisk begrunnet form for kunnskap.
Metode:
I lys av studiens problemstilling ble datamaterialet hentet inn ved hjelp av kvalitativt intervju som metode. Utvalg av informanter er 3 lærere fra ulike tilrettelagte avdelinger ved videregående skoler. Studien har en dynamisk tilnærming med en blanding av induktiv og dekduktiv metode. Studiens vitenskapsteoretiske forankring grunner i fenomenologien.
Funn:
De mest sentrale funnene i studien knyttes mot informantenes forståelse av psykisk helse som begrep. To av informantene knytter psykisk helse til angst, depresjon og psykose og utsagnene har en patogen orientering, mens den siste informanten synes å fokusere på helsefremmende faktorer i sine utsagn. Dette knyttes mot en salutogen tilnærming til psykisk helse. Informantene virker likevel å vie lite plass til psykisk helse i deres skolehverdag, og uttrykker utydelig rollefordeling – et udefinert ansvar knyttet til elevens psykisk helse. Viktigheten av et godt samarbeid med andre instanser blir derfor fremhevet. Samtidig viser funnene et underliggende fokus på psykisk helse ved at de fokuserer på helsefremmende faktorer som relasjoner og mestring som noe av det viktigste i skolehverdagen. Dette er derimot en salutogen orientering til begrepet. Informantene baserer sine tilnærminger til elevene på praktisk-etisk kunnskap om forståelse av psykisk helse, men virker samtidig å innesitte mye taus kunnskap om temaet. Den praktiske kunnskapen til informantene ble også synliggjort ved arbeidsmetodene de brukte i henhold til elevenes psykiske helse. De uttrykker alle et behov for mer kunnskap om temaet, da spesielt rettet mot epistemisk kunnskap. På den måten kan lærernes tilnærming til elevene sies å preges av lærernes skjønn på bakgrunn av usikkerhet rundt egen rolle og et udefinert ansvar i henhold til elevenes psykiske helse. | nb_NO |
