Idealer og realiteter i arbeidet med mål i individuelle opplæringsplaner til elever med utviklingshemming : En kvalitativ undersøkelse knyttet til lærernes opplevelser og erfaringer

Abstract

Alle elever som mottar spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan (IOP), og denne planen skal vise mål for opplæringen, innhold i opplæringen, og hvordan opplæringen skal foregå (Opplæringslova, 1998, § 5-5). Temaet for denne studien er mål i IOP for elever med utviklingshemming. Hensikten med studien er å få et innblikk i hvordan lærere opplever og erfarer arbeidet med utformingen av mål i IOP til elever med utviklingshemming. De kvalitative sidene ved ulike aspekter i IOP-arbeidet blir beskrevet og vurdert, og det pekes på noen områder hvor det ser ut til å være rom for kvalitetsutvikling. Problemstillingen for studien er: Hvordan opplever og erfarer lærerne arbeidet med utforming av mål i de individuelle opplæringsplanene til elever med utviklingshemming? Et sentralt underspørsmål er: Hvordan er samsvaret mellom idealene for hvordan IOP-arbeidet bør forgår og den realiteten som lærerne opplever og erfarer i skolen? For å svare på problemstillingen er det gjennomført en kvalitativ undersøkelse i form av seks dybdeintervjuer. Intervjupersonene jobbet ved fire ulike skoler i to kommuner. Funnene i studien indikerer at lærerne opplever arbeidet med mål i IOP som nyttig. Lærerne fremhever spesielt kartlegging og innhenting av informasjon i forkant av utforming av mål, og selve prosessen knyttet til utforming av mål, som nyttig. Lærerne formidler et sterkt engasjement med hensyn til at elevene skal kunne få et mest mulig rikt og verdig liv, og de er opptatt av å bli godt kjent med elevenes læreforutsetninger og behov i nåtid og i fremtid. Lærerne ser ut til å vektlegge både det individrettede og det systemrettede perspektivet i arbeidet med mål i IOP. Funnene i studien indikerer videre at ledelsens prioritering, tilrettelegging og engasjement er avgjørende for kvaliteten i IOP-arbeidet. IOP-arbeidet ser imidlertid ut til i stor grad å være overlatt til den enkelte lærer. Felles rutiner og retningslinjer ser ut til å være fraværende på flere områder. Lærerne uttrykker at de ønsker mer tid til samarbeid, drøfting og refleksjon med kolleger i IOP-arbeidet, og de ønsker at dette skal organiseres av ledelsen. Lærerne ser videre ut til å ha en begrenset innsikt i de formelle kravene som stilles til IOP, og IOP ser ut til å være relativt løsrevet fra de tidligere fasene i den spesialpedagogiske tiltakskjeden. Lærerne uttrykker at de opplever det som lite hensiktsmessig å forholde seg til tidligere ledd i tiltakskjeden. Lærerne ser dessuten ut til å ha liten tiltro til at PP-tjenesten kan bidra med hensyn til veiledning i IOP-arbeidet. Funnene indikerer også at kompetansemålene i Kunnskapsløftet legges lite til grunn i arbeidet med mål i IOP til elever med utviklingshemming, og at elevene i liten grad deltar direkte i arbeidet med utforming av mål i IOP. Lærerne formidler at målene i IOP i liten grad justeres i løpet av året, og at det blir en del åpne og lite konkrete mål, noe som vanskeliggjør evaluering av læringsutbytte.