| dc.description.abstract | Brukermedvirkning er et begrep som dukker opp i ulike sammenhenger i mange fagfelt. De fleste som snakker om brukermedvirkning er enige om at brukermedvirkning er viktig. Når jeg forsøker å finne svar på hvorfor brukermedvirkning er viktig, virker det imidlertid som om svarene spriker i flere retninger. Denne oppgaven forsøker å finne forklaringer på noen av årsakene til dette. Gjennom en diskursanalytisk tilnærming leter jeg i utvalgte policydokumenter for å finne svar på hva som fremstår å være hensikten med brukermedvirkning i NAV og karriereveiledningsfeltet. Analysene gjennomføres ved bruk av Carol Bacchis (2016) «What`s the problem represented to be»- tilnærming (WPR). Denne tilnærmingen leter etter svar gjennom en poststrukturell tilnærming i forståelsen av policyer. Det gjennomføres tre komplette WPR-analyser: en av brukermedvirkning i NAV, en av brukermedvirkning i karriereveiledningsfeltet og en av min egen problemforståelse. Funn i analysene antyder at NAV i større grad enn tidligere har «individuell brukermedvirkning» som satsningsområde. For å få mer aktive brukere som tar «ansvar for egen sak» satses det på økt individuell brukermedvirkning gjennom «bedre brukermøter» og økt veiledningsfaglig kompetanse hos NAV-veilederne. Denne satsningen sees i analysen i sammenheng med utvikling av selv-teknologier som en mild styringsform. Karriereveiledningsfeltet argumenterer for økt brukermedvirkning for å sikre at karriereveilednings- systemene når de overordnede målene som karriereveiledning til enhver tid måtte ha. Systemperspektivet overskygger det individuelle perspektivet når begrepet omtales. I begge analysene sees funnene i lys av neoliberale styringsstrategier, overordnede politiske føringer og hvilke effekter policyene kan ha for individ og samfunn. Hvorfor det uttrykkes behov for økt brukermedvirkning i NAV og karriereveiledningsfeltet vurderes så opp mot fire analysekategorier som har «trådt frem» gjennom arbeidet med oppgaven: 1. Brukermedvirkning for å utvikle kvalitet 2. Brukermedvirkning som borgermakt 3. Brukermedvirkning som egenverdi og terapeutisk verdi 4. Fagkunnskap versus brukerkunnskap Disse «argumentasjonsplattformene» kobles opp mot historiske fremvekster og diskurser både direkte i analysene og som egen drøfting i kapittel 6 i søken etter svar på hvorfor det uttrykkes behov for økt brukermedvirkning i NAV og karriereveiledningsfeltet. | nb_NO |
