Hvordan forstå erfaringer fra fire sårbare elever som har vært i kontakt med elevtjenesten og som mestret gjennomføring av videregående skole

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan man kan forstå erfaringer fra fire sårbare elever som har vært i kontakt med elevtjenesten og gjennomført og bestått videregående skole i VG1. Det empiriske grunnlaget refererer til de narrative intervjuene jeg har hatt med informanter i målgruppen. Jeg har valgt Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell (fig.1) slik at jeg beskriver hvordan systemene rundt informantene fungerer og hvordan informantene har fungert i dem. Når jeg ser på karriereveiledningen de har fått og får i skolen, har jeg valgt DOTS som teori. (Haug, 2018, s. 47) Oppgaven beskriver de ulike elementene i modellen og hva de kan innebære. Jeg har også med livsmestring og relasjonskompetanse med som punkter. Empiri etter intervjuer lå som grunnlag for drøfting i oppgaven og ble sett opp mot teorigrunnlaget. Erfaringen min med empiri var noe overraskende og det var spennende å høre at alle informanter hadde med punkter som jeg ikke i like stor grad hadde forutsett. De hadde alle en bakgrunn fra ungdomsskolen som var preget av mye fravær og/eller spesialundervisning og atferdskorrigering. Gjennom historiene deres kommer det til syne hva de oppfattet var viktig for det å gjennomføre og bestå videregående skole. Disse begrunnelsene lå som et godt grunnlag for karrierelæring og de var mottagelige for karriereveiledning på en måte som gjorde at de ble tryggere på hvilken vei de ville velge videre i skoleløpet sitt. Til slutt i oppgaven har jeg sett på hvilke konsekvenser og muligheter for endring empiri og tolkning av denne kan ha for karriereveiledningen i videregående skole. Ønsket og viljen til å endre praksis i elevtjenesten er høy for å bedre legge til rette for at flest mulig elever kan oppleve skolen som et sted hvor de kan utvikle seg og lære mer i forhold til hvilken vei de ønsker å gå for voksentilværelsen sin.