dc.description.abstract | Norsk barnevern har over tid blitt kritisert for å gripe for mye inn i familiers liv, men er
også kritisert for å gjøre for lite, og for å komme for sent inn. Den enkelte ansatte
opplever et høyt arbeidspress, og blir møtt med forventninger og krav uten at
ressursene som kreves for å imøtekomme disse følger med. Misforholdet mellom det
barnevernsarbeiderne blir pålagt å gjøre, og det de har mulighet til å gjennomføre blir
stadig større, noe som skaper utfordringer for den enkelte og profesjonen som helhet.
De siste årene har et krav om at barn og unge skal møtes med kjærlighet i barnevernet
kommet frem. Dette er først og fremst drevet frem av stiftelsen Forandringsfabrikken,
men sentrale politikere har også støttet opp om dette, og i 2018 ble begrepet kjærlighet
en del av barnevernloven. Denne avhandlingen har undersøkt hvordan
barnevernansatte opplever forventningen om å inkludere kjærlighet som en del av
deres yrkesutøvelse. Undersøkelsens problemstilling har vært:
«Hvordan forholder barnevernansatte seg til forventninger om å yte kjærlighet, og
hvordan beskriver de sin praksis i lys av dette?»
Avhandlingen bygger på en kvalitativ studie hvor 22 ansatte fordelt på fire fokusgrupper
har beskrevet, reflektert og diskutert sin praksis med utgangspunkt i forventningen om
kjærlighet. Studiens funn tyder på at det er store variasjoner knyttet til forståelser av
hva forventningen innebærer, hvordan kjærlighet kan utøves, og i hvilken grad
kjærlighet bør være en del av deres profesjonsutøvelse. Ved hjelp av konstruksjon av
idealtyper viser avhandlingen tre ulike måter barnevernansatte forholder seg til
forventningen om kjærlighet, og hvordan de beskriver sin praksis. «De overbeviste»
omfavner forventningen om kjærlighet og beskriver sin praksis i tråd med hvordan
Forandringsfabrikken presenterer den. «De velvillige» opplever forventningen som
vanskelig å forstå, men er villige til å imøtekomme denne. Kjærlighetsfull praksis for
dem handler om å inngå i nære relasjoner hvor emosjonelle og fysiske uttrykk er en
sentral del. Den siste idealtypen, «de motvillige», mener kjærlighet tilhører privatlivet
og avviser derfor kjærlighet som relevant for barnevernsprofesjonen.
Avhandlingen avsluttes med en refleksjon over innføringen av kjærlighet og dens
nytteverdi i forhold til å skape et bedre barnevern. | nb_NO |