Mellom barken og veden : Materialets stemme, formens uttrykk

Abstract

Sammendrag I denne oppgaven er jeg på leting etter lindebastens potensiale som materiale i eget skapende arbeid. Ved å følge lindetreets forvandling gjennom året, har jeg gjort meg kjent med naturens endringer. I det skapende arbeidet har jeg gjort en del erfaringer, ved bruk av lindebast i flere håndverksteknikker. Dette har resultert i ulike materielle uttrykk. Gjennom studier, betraktninger og erfaringer, har jeg arbeidet ut fra kvalitativ metode og en fenomenologisk tilnærming. I en åpen prosess, og ut fra de valgene som er tatt underveis, har jeg utforsket intuisjon og improvisasjon som arbeidsformer. Det har blitt en øvelse i å være oppmerksom, å stole på at jeg kan begynne et sted, arbeide meg framover og se hvor det ender. En oppdagelsesreise i lindebastens verden startet mellom barken og veden på lindetreet. Det førte meg ut i skogen, der jeg kledde av lindetrærne i sevjetida og rulla bast- og barklagene hardt sammen til røyting. Utpå sensommeren vaska jeg bastflakene forsiktig ut. Ett for ett, grovt og fint, tykt og tynt, bredt og smalt. Noen bastflak er fine som silke og andre grove som strie. En materialrikdom som et lager med gull, for jeg vet at det er materiale nok til tusenvis med verkstedtimer. Jeg begynte i tradisjonen, og gjorde meg kjent med både tre og bast. Den tradisjonsbaserte kunnskapen førte til noen betraktninger omkring økologi og ressursutnyttelse. Etter å ha stiftet bekjentskap med fenomenologien, ble det ved bruk av intuisjon og improvisasjon som arbeidsmåte at jeg arbeidet med utprøvingene i materialet. I dialog med materialet er det lindebastens egen stemme jeg søker å få fram. Teknikken er et middel til å utforske materialets egen struktur og tekstur. Den tredimensjonale formen ble en utfordring og dialogen ble til kamp. Det sto mellom materialets egenart og min vilje. Jeg bøyde av og brukte mal, da bøyde flakene seg villig rundt og vi ble ganske enige til slutt. Gjennom mitt arbeid med materialene, er det jeg som setter spillereglene. Det er opp til meg om jeg vil bruke teknikkene til å frigjøre eller kneble materialets stemme. I leken blir barnet kjent med spillets regler og erfarer tidlig at reglene kan endres underveis. De har en følsomhet som uttrykkes spontant, ved barnets reaksjon på det som skjer. Ved hjelp av lek og improvisasjon i undervisning, er det min oppgave å tilrettelegge for mer enn oppøvelse av ferdigheter og teknikker. Virkemidlenes samspill er nødvendig, om materialets stemme skal bli hørt.