«Veiledning i offentlig sektor – teori og praksis» Opplevelse av læring og utvikling av veiledningskompetanse etter deltakelse i videreutdanning i veiledning

Abstract

Tema for denne oppgaven er læring og kompetanseutvikling. Spørsmål jeg har stilt har vært for det første i hvilken grad ansatte i NAV som har deltatt på videreutdanningsstudiet «Veiledning i offentlig sektor» opplever studiet som et nyttig grunnlag for deres læring og utvikling av profesjonell kompetanse. Det andre spørsmålet er i hvilken grad de opplever at de får bruk for sin veiledningskompetanse etter avsluttet videreutdanning. For å besvare spørsmålene har jeg gjennomført dybdeintervjuer med seks NAV-veiledere som har gjennomført studiet. Gjennom analyse og drøfting av empirien er mine funn at det for veilederne har vært av stor betydning at det har vært et erfaringsbasert studium. Gjennom refleksjon over egne erfaringer har de blitt bedre i stand til å analysere og begrunne sine handlingsvalg. Dette fordi de ikke lenger i så stor grad styres av på forhånd gitte metoder og fasitsvar, men framstår som yrkesutøvere som har mer forståelse for betydningen av helhet og kontekst. Det er viktig for den enkeltes læring at læringsaktivitetene tar utgangspunkt i og har fokus på reelle utfordringer i deres yrkesutøvelse. En integrert læringsmodell med tett kobling mellom teori og praksis gjør at teorien blir relevant for dem. Veilederne opplever at de har utviklet en handlingskompetanse og personlig kompetanse som bidrar til at de gir veisøkerne et større mulighetsrom til å ta eierskap og ansvar for egne handlinger. Konklusjonen er at NAV-veilederne helhetlig sett opplever studiet som svært nyttig for deres utøvelse av veiledning i NAV. De har utviklet sin veiledningskompetanse som de opplever at de har god nytte av og som de bruker i sine samtaler med veisøkerne. De opplever at de har utviklet sin profesjonelle kompetanse.