Kan systematisk vurdering av serier av fundusfotoer tatt i optometrisk praksis hjelpe i identifiseringen av mistenkt glaukom? : en retrospektiv kasuskontroll studie

Abstract

Formål Glaukom er blant de vanligste årsakene til blindhet i verden i dag, men synstap kan unngås dersom tilstanden oppdages tidlig og behandles. Formålet med denne studien er å undersøke i hvilken grad serier av fundusfotografier tatt hos optiker gir informasjon som kan bidra til tidlig henvisning til øyelege for mistanke om glaukom. Studiens sekundære formål er å undersøke bildekvaliteten og i hvilken grad denne påvirker muligheten for å oppdage glaukomforandringer. Metode Studien er en retrospektiv kasuskontroll studie. Utvalget ble hentet fra pasienter som hadde vært til synsundersøkelse ved Krogh Optikk Lørenskog mellom 01.01.2004- 01.02.2018 og ved Krogh Optikk Majorstuen mellom 01.01.2007-01.02.2018. Pasientene som ble rekruttert inn i studien hadde minst to fundusfotoer tatt med minst 1 års mellomrom. Pasientene i kasusgruppen (heretter kalt glaukomgruppen) var henvist til øyelege for mistanke om glaukom og pasientene i kontrollgruppen var henvist på grunn av AMD eller andre aldersrelaterte endringer på netthinnen. For begge gruppene var diagnosen bekreftet av øyelege. Fundusfotoene ble først vurdert for bildekvalitet og kun de fotoene hvor det var mulig å vurdere om det var oppstått strukturelle endringer ble tatt med til videre analyse. Fotoene ble vurdert parvis ved siden av hverandre og i sekvens for strukturelle endringer assosiert med glaukom. Optikeren som utførte denne analysen var blind for om fotoene tilhørte glaukom- eller kontrollgruppen. Resultater Det ble gjort deskriptive analyser samt hypotesetesting med kji-kvadrat og Fisher´s exact test. Som forventet var det en større andel av glaukomgruppen (60%) som viste endringer som kan tyde på glaukom enn kontrollgruppen (53,8%), men det var forventet at enda flere i glaukomgruppen skulle vise endring. Det var også overraskende at så mange som 53,8% i kontrollgruppen viste endring. Forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant. Det var en større andel av glaukomgruppen (66,7%) enn kontrollgruppen (25%) som viste endring på et tidligere tidspunkt enn henvisningen fant sted og her var forskjellen mellom gruppene større. Heller ikke denne forskjellen var statistisk signifikant, men viste en tydligere trend. 22% av fundusfotoene ble vurdert til å ha utilstrekkelig bildekvalitet. ___ 4 Konklusjon Utvalget i denne studien var lite og man kan ikke konkludere sikkert, men resultatene indikerer at serier av fundusfotoer kan gi informasjon som bidrar til tidlig henvisning til øyelege for mistanke om glaukom. Det argumenterer for at fotografering av netthinnen bør være del av en standard synsundersøkelse hos optikere, og at en slik vurdering som er foretatt i studien også bør gjennomføres der det er mulig. Funnene viser også at optikere kan benytte dilatering av pupillen oftere for bedre bildekvalitet og innsyn til fundus. Siden utvalget kun er hentet fra to optiske foretninger kan man ikke vite om dette er representativt for optikere i Norge.