Hvordan praktiseres dynamiske kapabiliteter i en tjenesteorganisasjon?

Abstract

Formålet med denne studien er å kartlegge rutiner som understøtter dynamiske kapabiliteter i en tjenesteorganisasjon, samt hvilken effekt dynamiske kapabiliteter har på organisasjonens ytelse. Virksomheters konkurransefortrinn opprettholdes over stadig kortere tidsrom fordi markedsforholdene endres raskere (Barreto, 2010). Hvordan kan denne utfordringen møtes? Teorien om dynamiske kapabiliteter (DK) svarer både ledere og forskere på dette viktige spørsmålet ved å indikere hvordan virksomheter kan opprettholde innovasjonsevne, ansett som en kritisk kilde til fornyelse og vekst, over tid. Teorien har, sammen med det ressursbaserte perspektivet, blitt viden kjent som et fremskritt i utviklingen av strategisk ledelse. Imidlertid kritiseres teorien for å mangle empirisk fundament, og for å være ensidig rettet mot teknologibedrifter. ”Tjenestesektoren er i dag større enn tradisjonell industri og primærnæringene” (Regjeringen, 2009), så et økt fokus på tjenestevirksomheter er nødvendig.

Denne avhandlingen møter et uttalt kunnskapsbehov og utforsker problemstillingen Hvordan praktiseres dynamiske kapabiliteter i en tjenesteorganisasjon? For å belyse dette spørsmålet gjøres en casestudie i fagforeningen MFO, der kvalitative intervjuer, observasjoner og dokumentanalyse utfyller og forsterker hverandre gjennom triangulering. Basert på litteraturanalysen kan det sies at dette en relativt sjelden studie, da den blant annet bidrar med å operasjonalisere og tilpasse et dynamisk kapabilitetsrammeverk (Teece, 2007) til tjenestevirksomheter, med mål om å kartlegge aktiviteter innen 1) søk etter nye muligheter (sensing), 2) tjenesteutvikling (seizing,) og 3) rekonfigurering av strategi, strukturer og ressurser (reconfiguring). De empiriske funnene viser at tjenestevirksomheten utfører alle aktivitetene som beskrives i rammeverket, men at graden av planmessighet varierer: Flere aktiviteter er rutinisert i høy grad, flest i middels grad og noen i lav grad. Tidlige bidrag på feltet antar at det eksisterer en direkte link mellom dynamiske kapabiliteter og organisatorisk ytelse. En senere, moderert teori som sier at høy ytelse kan opprettholdes selv uten å drive kontinuerlig innovasjon (Teece, 2007) utvides til empirisk bruk i tjenestebedrifter gjennom studiens hovedargument: MFO har høy ytelse på tross av en middels grad av dynamiske kapabiliteter. Forklaringen synes å ligge i en særegen ressurskonstellasjon som skiller MFO fra konkurrentene, samt at markedet endrer seg i liten grad. Dette gjør at virksomheten ikke trenger å drive kontinuerlig innovasjon (exploration) gjennom å opprettholde en høy grad av dynamiske kapabiliteter, men kan utnytte (exploit) sine eksisterende ressurser og kapabiliteter gjennom en effektiv, stabiliserende drift (høy grad av operasjonelle kapabiliteter), inkrementell innovasjon og strategiske allianser – noe som i et dynamisk marked ville gitt kun kortvarig konkurransefortrinn.