| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hvordan sentrale myndigheter legger til rette med gode rammevilkår for rådgiverrollen i videregående skole i perioden 2000-2016, og hvordan skoleeier som i denne oppgaven er Buskerud fylkeskommune, gjennomfører det til virkelighet i de videregående skolene i fylket. Jeg vektlegger at gode rammevilkår er en forutsetning for å kunne utføre en god rådgiverrolle.
2000-2016 er en periode med mye oppmerksomhet om behovet for en bedre rådgiverrolle i den videregående skolen. I oppgaven har jeg analysert dokumenter for å se på rammevilkårene for rådgiverrollen, ved bruk av diskursanalyse med hovedvekt på Carol Bacchi og hennes analysemetode med seks spørsmål. Spørsmålene tar utgangspunkt i hva som er problemet og i denne oppgaven er det behovet for en bedre rådgiverrolle. Rammevilkårene jeg har valgt å analysere er retten til nødvendig rådgiving, tidsressurs, kompetansekrav og organisering av rådgiverrollen. I oppgaven har jeg hovedsakelig lagt til grunn dokumenter som stortingsmeldinger, Norges offentlige utredninger, rapporter om rådgiverrollen og Buskerud fylkeskommunes strategiske planer for skolerådgivingen og politiske saker i hovedutvalg for utdanning.
Det er en tydelig interesse for rådgiverrollen i videregående skole i begynnelsen av 2000-tallet og fram til det kom ny forskrift §22 om retten til nødvendig rådgiving og veiledende kompetansekriterier for rådgivere i videregående skole, begge i 2009. Etter 2009 er ikke oppmerksomheten om å endre rammevilkårene for rådgiverrollen i videregående skole like sterk fra sentralt hold.
I Buskerud finner jeg en offensiv skoleeier i å tilrettelegge for en god rådgiverrolle, både når det gjelder retten til nødvendig rådgiving, ressursøkning og kompetanseheving. Også her er tendensen tydeligst fram til 2009. Deretter flytter fokuset og interessen for rådgiverrollen seg til partnerskap for karriererådgiving, samarbeid med ungdomsskolene med overgangsproblematikk, nettverksrådgivere og karrieresenter. Dette siste har ikke direkte innvirkning på rammevilkårene for rådgiverrollen i videregående skole.
Konklusjonen er at sentrale myndigheter vektla å få på plass en ny forskrift §22 til Opplæringslova §9-2 og veiledende kompetansekriterier for rådgiverrollen. For øvrig la
de ansvaret på lokal skoleeier for å legge forholdene til rette for gode rammevilkår og en bedre rådgiverrolle i den videregående skolen. Sentrale myndigheter initierte flere rapporter om rådgiverrollen som ble utført av eksterne analysefirmaer. De tok lite hensyn til resultatene av rapportene og behovene for tiltak. Sentrale myndigheter viste stor tiltro til at skoleeier skulle gjennomføre tiltakene for en bedre rådgiverrolle med gode rammevilkår i den videregående skolen. Buskerud fylkeskommune tok utfordringene og var aktive for å bedre rammevilkårene for rådgiverrollen i videregående skole. Fylkeskommunen økte tidsressursen og stilte krav om minst 60 studiepoeng for de som skulle inneha den udelte rådgiverrollen, og minst 30 studiepoeng hvis du hadde ansvaret for kun utdannings- og yrkesrådgiving. I tillegg satset de mye på innføringen av ny Forskrift §22 for å sikre at alle de videregående skolene var godt rustet til å møte endringene. Når det gjaldt organisering av rådgiverrollen valgte Buskerud fylkeskommune en mer tilbakeholdende holdning, ved at hver skoleledelse fikk velge den løsningen som passet den enkelte videregående skole | nb_NO |
