Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFrivold, Gjermund Christoffer
dc.date.accessioned2018-03-19T09:13:29Z
dc.date.available2018-03-19T09:13:29Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2490959
dc.description.abstractI over hundre år har rus og rusmiddelbruk vært tema i norske lærebøker. På denne tiden har rusvirkeligheten forandret seg drastisk, det samme har lærebøkene. Denne oppgaven tar for seg hvordan lærebøkenes formidling av rus-tematikken har utviklet seg. Studien fokuserer på hvordan lærebøkene etablerer og stadfester virkelighetsbilder om rus og rusmiddelbrukere. Disse virkelighetsbildene sees i lys av Chaïm Perelman og Lucie Olbrechts-Tytecas teorier om det retoriske publikum, og anvender retorisk kritikk til å undersøke hvordan de topoi lærebøkene benytter, er med på å overtale og overbevise leserne. Studien viser at lærebøkene fram til og med 1960-tallet fokuserte på bekjempelsen av fyllekultur og festdrikking, og ikke storkonsum av alkohol. De siste femti årene viser studien at alkohol undervurderes som rusmiddel, og at lærebøkene i større grad problematiserer stort kvantitativt konsum av alkohol, framfor beruselses kvalitative effekt på brukeren. Samtidig som farene knyttet til alkoholberuselse undervurderes, ser vi at farene knyttet til narkotikarus overvurderes. Dette innebærer ikke bare at leserne får et misvisende bilde av farene knyttet til de legale og de illegale rusmidlene, men også at alle de narkotiske stoffene skjæres over én kam. Dermed kan det se ut som om lærebøkenes beskrivelse av rusmidlene dikteres ut fra moralske aspekter ved rusmiddelbruken, og ikke ut i fra et skade- og risikoperspektiv. Dette er problematisk, ettersom alkohol regnes som det desidert farligste rusmiddelet vi har, både fordi det er så utbredt, men ikke minst fordi alkoholbruk rammer uskyldige, det være seg familie, barn, medruss eller tilfeldige voldsofre. Et av studiens hovedfunn er at lærebokforfatterne ikke bare henvender seg til et universelt publikum, men at det også i mange tilfeller henvender seg til det Perelman og Olbrechts-Tyteca kaller det elitære publikum, mennesker som kan ses på som dydsmønstre, som ikke viser normoverskridende atferd. Dette fører til at det opprettholdes et fordomsfullt og stereotypisk bilde av rusmiddelavhengige, samt at problematisk atferd knyttet til de lovlige rusmidlene ikke belyses i tilstrekkelig grad. nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Sørøst-Norgenb_NO
dc.subjectpedagogiske ressursernb_NO
dc.subjectlærebøkernb_NO
dc.subjectrusnb_NO
dc.title”En ussel og foragtelig tilværelse” - Overtalelse og overbevisning i læreboktekster om rus de siste hundre årnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Andre pedagogiske fag: 289nb_NO
dc.source.pagenumber137nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel