Den enslige mindreårige asylsøker - Hvordan en videregående skole utvikler kunnskap om den enslige mindreårige asylsøker

Abstract

Mer enn 10.000 barn på flukt uten ledsager ankom Norge i perioden 2011-2015. Barna var i hovedsak gutter fra Afghanistan, Eritrea og Somalia. Norsk lovgivning innvilger alle barn, uavhengig av status, den samme rett og plikt til det 13-årlige utdanningsløp. Undersøkelser peker på at gjennomført utdanningsløp er særlig avgjørende for mulighetene til å få en inngang til arbeidslivet. En inngang til arbeidslivet er slik nasjonale styringsmyndigheters viser til helt avgjørende for at den enslige mindreårige asylsøker gis en mulighet for integrering i det norske samfunnet. Den videregående skole er av samme myndighet gitt en avgjørende rolle for å møte en slik utfordring gjennom å legge til rette for en systematisk og langsiktig kunnskapsutvikling. Denne kunnskapsutvikling skal innfri et dobbelt formal. Både å sikre integrering, og å gi barn på flukt en mulighet til å ta del i det norske samfunnet.

Denne oppgaven har benyttet enkeltcase som metode. Og for å få en bredde og dybde i datamaterialet er det valgt en kvalitativ tilnærming. Oppgavens sentrale funn viser til at ansvarlige for målgruppens opplæring ved en videregående skole ikke nødvendigvis følger en systematikk og langsiktig tilnærming til kunnskapsutviklingen. Og at det særlig for enkelte i skolens ledelse, oppleves at skolen som organisasjon i seg selv, er til hinder for en fleksibel tilpasning og utnyttelse av nødvendig eksiterende kunnskap.

Denne oppgaven gir svært begrenset muligheter til å kunne generalisere funn, utover å peke på at en brede og dybde i et enkeltcase gir verdifull kunnskaper om et eksempel. Denne oppgaven støtter seg til at slik kunnskap kan være like betydningsfullt som å innfri et vitenskapelige ønske om generalisering.

Oppgavens teoretiske ramme har valgt en bredde fremfor en dybde i sin tilnærming. Denne oppgavens pålitelighet bes vurderes ut ifra en systematisk tilnærming til en enhet i videregående skole, og det ønskes at oppgavens gyldighet tar utgangspunkt i, og vurderes mot oppgavens mål om en inter-­subjektiv tilnærming til datafeltet.