Fenomenet pels: Hvilke estetiske opplevelser og erfaringer kan barn få gjennom kontakt med pels?
Abstract
Dette mastergradsarbeidet tar i utgangspunkt i et ønske om og et behov for å avdekke ulike sammenhenger omkring barns taktile opplevelser av pels. Som utstillingsformgiver ved NTNU Vitenskapsmuseet gjennom mange år har jeg vært nysgjerrig på barns estetiske opplevelser og erfaringer i møte med naturhistoriske utstillinger av dyr ved dette museet. Jeg har valgt å ta utgangspunkt for mitt arbeid i følgende problemstilling Fenomenet pels. Hvilke estetiske opplevelser og erfaringer kan barn få gjennom taktil kontakt med pels?
Undersøkelsen baserer seg på kvalitative metoder der jeg har støttet med på bl.a. E.M. Halvorsen, A. Kleven og S. Kvale. Jeg bygger min forståelse og definisjon av estetikkbegrepet på John Dewey. Oppgaven har en fenomenologisk tilnærming, med en teoretisk forankring i Merleu-Ponty, E.M.Halvorsen, A.H.L.Waterhouse, B.C.Fredriksen B.Molander og K. Carlsen. Som en del av fundamentet i oppgaven har jeg bla. kartlagt ulike egenskaper av pels, sett på bruk av pels i dag og i en kulturell kontekst og bruk av pels i ulike kunstverk. Jeg har gjort en vurdering av problemstillingen min i et større perspektiv ved å se på noen kunstnere som lager taktile og sanselige installasjoner, samt vurdert etiske sider ved bruk av pels i en museumskontekst. Det har også vært naturlig å intervjue to blinde og en tidligere lærer for blinde om deres forhold til taktilitet. Med utgangspunkt i kartleggingen min og en teoretisk tilnærming til problemet utviklet jeg en såkalt sanseløype med fire aktiviteter for barna i alderen 5-6 år. Målet med løypa var å gi barnegruppa som deltok estetiske og taktile erfaringer med fenomenet pels. Jeg så gjennom undersøkelsen tegn på at barna fikk mange estetiske opplevelser og erfaringer gjennom kontakten med pels, og da særlig med vekt på den taktile kontakten. Jeg fant at barna opplevde pelsen som myk, hard, stikkete, klissete, de leker med pelsen. For noen av barna ble biten av en selpels eller spælsau fort en mobiltelefon, en båt, en dusj eller en skute, en sjørøver eller en torsketunge. Barna var svært deltakende og engasjerte, og skaper selv egne uttrykk. Utvikling av sanserom med pels, og da spesielt rettet mot barn, tror jeg ville kunne få stor betydning for de natur- og kulturhistoriske museene sitt potensiale som formidlingsarena. Jeg håper at sanserom med fokus på pels i nær framtid blir et prioritert område for museene. Oppbygging av et slikt sanserom tenkt inn i en museumssammenheng er mitt skapende arbeid.
ABSTRACT
This thesis started with a wish I had to explore and, if possible, to reveal the different aspects pertaining to children´s tactile experiences with animal fur. I work as an exhibition designer at NTNU Science Museum in Trondheim, Norway. Through my work at the museum I have become curious about the esthetic experiences children have when they visit the exhibitions of animals at the museum.The research question I have chosen for this master thesis is: Fur as a phenomena. What kind of esthetic experiences can children have through tactile contact with fur? The research is based on the qualitative method as described by E. M. Halvorsen, A. Kleven, and S. Kvale. I have used John Dewey´s definition and understanding of the term esthetics. The phenomenological approach used in this thesis derives from the work of Merleu-Ponty, E.M.Halvorsen, A.H.L.Waterhouse, B.C.Fredriksen B. Molander and K. Carlsen. As a basis for this thesis I have had a closer look on fur as a material by: mapping the different characteristics of fur, how we use fur today and fur in a cultural context. I have also had a look on how fur has been utilized in different works of art and evaluated my research question in a wider perspective by looking at the work of artists that create tactile and sensual art. The ethical issue of using animal fur in a museum has also been addressed. I have interviewed two blind persons and a former teacher for blind pupils about their relation to tactility. Through the mapping of the different qualities of fur and the theoretical approach to the problem, I have developed a path with four sensual activities for 5 and 6 year old children. The purpose of the sensual path was to give the children esthetical and tactile experiences with the phenomena fur. By observing the children participating in the activity I was able to acquire information and knowledge that has made it possible to answer my research question. In my research I noticed that the children had many esthetical experiences in their contact with fur, especially through their tactile sense. I found out that the children experienced fur as soft, hard, sticky, spiky and that they played with the fur. For some of the children the piece of seal or sheep fur rapidly became a cell-phone, a boat, a shower, a ship, a pirate or a cod tongue. The children participated readily, they were very engaged in the activity and created their own expressions. I believe that the creation of a sensual room with fur, especially orientated towards children, will be of great significance for the science and cultural history museums dissemination of information. I hope that the sensual room, with a focus on fur, will in the near future be a priority in the museums. The construction of a sensual room, in a museum context, is my creative work in this thesis.