Styrers perspektiv på bistand fra PPT til organisasjonsutvikling

Abstract

Utgangspunktet for denne studien er endringen i barnehageloven som sier at PPT skal bistå barnehagen med organisasjonsutvikling i arbeidet med å tilrettelegge for barn med særlige behov (Barnehageloven, 2016). Problemstillingen er som følger: Hvilke erfaringer har tre styrere med bistand fra PPT, og hvilke forventninger har de til bistand fra PPT i arbeidet med organisasjonsutvikling innenfor rammen barn med særlige behov i sin barnehage? Teorien består av to hovedpilarer. Den ene er organisasjonsteori, i hovedsak basert på Bolman og Deal (2014), og innovasjon basert på Skogen (2004). Innovasjon sees i sammenheng med Deweys (2005) tanker om erfaring og utvikling. Den teoretiske rammen er supplert med Self Determination Theory (SDT) etter Deci med flere (1996). Den andre pilaren er teori om barns utvikling i et overordnet perspektiv forankret i transaksjonsmodellen etter Sameroff (2010) og utviklingsøkologi etter Bronfenbrenner (1978). Empirien er innhentet med kvalitativ metode forankret i blant annet Maxwell (2013) sin teori om kvalitativ forskning. Tre styrere har blitt intervjuet, den teoretiske forankringen for innhenting av empiri er i hovedsak Kvale og Brinkmann (2012). Funn er analysert ut fra Braun og Clarkes (2006) beskrivelse av tematisk analyse. Funnene viser at erfaringene som styrerne har med bistand fra PPT, spiller en vesentlig rolle for forventinger de har til bistand fra PPT til organisasjonsutvikling. Hovedtemaene i studiens funn handler om: tilgjengelighet, kontekst og felles forståelse. De tre temaene forstås i en sammenheng. Trinn en er tilgjengelighet, som ligger til grunn for å kunne forstå trinn to, som er konteksten barnet befinner seg i. Tilgjengelighet og kontekst er igjen forutsetninger jeg tolker styrerne setter for å oppnå trinn tre som er: felles forståelse. Funnene kan sees i sammenheng med SDT. Tilgjengelighet kan forstås ut fra behovet for tilhørighet. Personalet har behov for å være en del av et felleskap og ha gode relasjoner til andre. Kontekst og felles forståelse kan forstås ut fra behov om at barnehagens kompetanse blir anerkjent og at de opplever autonomi i forhold til organisasjonsutviklingen (Deci & Gagne, 2005). Dersom intensjonen er at organisasjonen skal utvikle seg best mulig, her innenfor rammen av barn med særlige behov, bør det tas høyde for de menneskelige behovene i forhold autonomi, tilhørighet og kompetanse (Deci & Gagne, 2005).