Erfaringer med Housing First etter endt deltagelse

Abstract

Bakgrunn: I 2013 valgte en norsk kommune å starte opp Housing First (HF) prosjekt som et tiltak i Boligsosial handlingsplan som anbefalt av Helsedirektoratet (2014). I følge Sosial – og helsedirektoratet (2006) har kommunene ansvaret for å tilrettelegge at de fleste beboerne i kommunen skal kunne bo i en egen bolig. Siden personer med psykisk helse – og ruslidelser utgjør en gruppe som er i en vanskelig situasjon og ofte vanskelig å hjelpe, faller disse personene ofte mellom to stoler. Tidligere studier fra andre land støtter også dette, og påpeker ofte utfordringene rundt denne gruppen personer. Studien til Andvig & Hummelvoll (2015) påpekte at personer med HF oppfølging mente at det viktigste med oppfølgingen var å ha en fagperson lett tilgjengelig og kunne bestemme selv om sitt eget liv. Hensikt: Hensikten med denne studien var å se på om HF - prosjektet i en norsk kontekst klarer å oppfylle det et HF – tiltak skal bidra med for personer med psykisk helse – og ruslidelser. Hensikten var også å se nærmere på hvilken måte deltagelsen fremmet recovery-prosessen samt om deltagelsen bidro til bo stabilitet. I tillegg var hensikten med denne studien å generere ny kunnskap om HF i Norge. Problemstillingen var: hvilke erfaringer har deltagerne om HF etter endt deltagelse. Det ble laget to forskningsspørsmål for studien: på hvilken måte fremmet deltagelsen recovery, og på hvilken måte opplevde deltagerne å få bistand fra HF – teamet? Metode: Det ble gjennomført fire individuelle kvalitative intervjuer. Utvalget besto av fire informanter som alle hadde vært deltagere i et HF – prosjekt i en norsk kommune. For å analysere innholdet i intervjuene, valgte jeg å benytte analysemetoden til Lindseth & Norberg (2004). Hensikten med denne metoden er å identifisere og formulere forskjellige temaer fra et intervju som har blitt gjort om til tekst. Funn: Analyseprosessen resulterte i funn som ble kategorisert i tre hovedtema og åtte undertema. Hovedtema nr. en var ”ta tak i en hånd og gå sammen” med undertemaer om støtte, bekreftelse/anerkjennelse og empowerment. Hovedtema to handlet om” å klare og stå på egne ben” med undertemaer om å takle utfordringer og bli bevisst på sine muligheter. Hovedtema tre handlet om ”betyr det at jeg er voksen”, med undertemaer om å bli bevisst på handlinger og valg, ta ansvar og økt selvbilde/tillit. Konklusjon: Funnene fra studien kan forstås som at deltagerne i HF - prosjektet kom i en recovery-prosess gjennom deltagelsen, og også etter endt deltagelse. Deltagerne i denne studien erfarte at HF – tilbudet har vært et fleksibelt, tilgjengelig og individuelt tilpasset tilbud. Dette kan forstås som at HF – tilbudet skiller seg ut fra tilbudene deltagerne kjente fra før, på en positiv måte. Dette var noe som bidro positivt til recovery-prosessen og styrket empowerment. De fleste deltagerne opplevde å få bistand til det de ønsket selv, og opplevde bistand i forhold til bosituasjonen. Dette tyder på at HF – tilbudet kan være med på å bistå med bo stabilitet og at personer med psykisk helse – og ruslidelser klarer å mestre å bo i egen leilighet. Funnene fra denne studien kan forstås slik at HF –tilbudet kan være en god oppfølgingstjeneste for personer med psykisk helse – og ruslidelser. Funnene viser dermed at det er viktig med slik fleksibel, tett og brukerfokusert oppfølging. Studien tyder på at HF – oppfølgingen var avgjørende for at deltagerne kom seg i recovery-prosessen. Funnene i denne studien blir støtte av teori og tidligere forskning gjort på dette feltet.