| dc.description.abstract | Gjennom en tilnærming via kunsthistorien, har jeg i denne mastergradsavhandlingen undersøkt hva lyrisk abstraksjon er og kan være. Lyrisk abstraksjon er et begrep brukt på en type malerier av norske kunstnere i etterkrigstiden. Lyriske malerier gir assosiasjoner til naturen men de kan også henvise til psykologiske innhold. Den teoretiske delen av avhandlingen handler derfor om hvordan lyrisk abstraksjon ble til ved modernismens start. Det å se på modernismen, er også av interesse i forhold til hvordan vi ser på abstrakte malerier i dag. Flere samtidskunstnere blir nemlig beskrevet som lyrisk abstrakte og knyttes til den lyrisk abstrakte tradisjonen. Avhandlingen er på linje med dette, også en praktisk-estetisk undersøkelse motivert av lyrisk abstraksjon. Jeg har arbeidet praktisk med lyrisk abstraksjon i gjennom ulike faser med forskjellige kategorier som utgangspunkt. Disse kategoriene har hatt ulike fokusområder. Etter hvert som erfaringene kom, utviklet arbeidet seg til å kun romme
stikkordene som hver fase representerte og fikk som navn. Hvordan kan man male et maleri som blir oppfattet som poetisk? Begynner man med flatene eller begynner man med linjene? Hvordan er figur og bakgrunn relasjonen? Hvordan bygger man opp selve komposisjonen? Hvor mye bestemmer sinnsstemningen og temperamentet, og er fargevalget bestemt ut ifra en opplevelse eller en følelse? I dette arbeidet har egne erfaringer stått sentralt og disse har videre blitt sett i forhold til og forsøkt integrert i, den fagdidaktiske delen av avhandlingen. Jeg har benyttet meg av fenomenologisk-
hermeneutisk metode med et eksplorativt design på problemstillingen. Resultatkapittelet er en oversikt over de mest sentrale funnene ved undersøkelsen. Disse funnene blir diskutert i diskusjonskapittelet. Da opp imot problemstillingen og avhandlingens teoretiske side. Metodisk del og den fagdidaktiske delen. | nb_NO |
