Show simple item record

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.contributor.authorStorm, Hanna Nyborg
dc.coverage.spatialLørenskog
dc.date.accessioned2014-01-06T09:46:17Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:25:21Z
dc.date.available2014-01-06T09:46:17Z
dc.date.available2017-04-20T06:25:21Z
dc.date.issued2012-03-16
dc.identifier.citationVareide, K. & Storm, H.N. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Lørenskog. Bø: Telemarksforsking, 2012
dc.identifier.isbn978-82-7401-505-5
dc.identifier.issn1891-053X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439825
dc.description.abstractLørenskog har hatt kontinuerlig vekst i folketallet i de siste 60 årene. Befolkningsveksten de sist ti årene har imidlertid ikke vært spesielt sterk i forhold til mange andre kommuner i Akershus. Befolkningen i Lørenskog er forholdsvis ung, og dermed har kommunen et høyere fødselsoverskudd enn gjennomsnittet av norske kommuner. Næringslivet i Lørenskog krympet fra 2000 til 2004, da antall arbeidsplasser i næringslivet sank. Etter 2004 har næringslivet fått sterk vekst. I 2010 førte den nye terminalen til Posten til sterk vekst. Lørenskog har i tillegg hatt høyere vekst i offentlige ansatte enn gjennomsnittet i Norge. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Næringslivet i Lørenskog kommer svært godt ut i NæringsNM, og blir rangert som nummer 14 av landets 430 kommuner for resultatene i 2010. Næringslivet i Lørenskog kommer godt ut både for nyetableringer, lønnsomhet og vekst. Lørenskog har også forholdsvis mye næringsliv i forhold til folketallet. Lørenskog har i 2010 for første gang fått netto innpendling. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Innovasjonsstatistikken er utarbeidet på regionnivå, og tallene viser at Nedre Romerike er en region med forholdsvis innovativt næringsliv. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Lørenskog har over lengre tid hatt nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene, spesielt i industrien. I 2010 var det imidlertid litt vekst i basisnæringene også. Lørenskog har forholdsvis mange arbeidsplasser i besøksnæringene. Besøksnæringene har vokst ganske mye de siste fem årene, spesielt innenfor handel. Lørenskog har flere arbeidsplasser i handelsnæringene enn folketallet tilsier, og ser dermed ut til å trekke til seg handlende fra andre kommuner i regionen. Lørenskog har ikke vært spesielt attraktiv som bosted i den siste treårsperioden. Nettoinnflyttingen er ikke høyere enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Lørenskog har også en spesiell profil gjennom å være attraktiv for innflytting fra innvandrerbefolkningen fra andre norske kommuner, men lite attraktiv for annen innflytting. Med den beliggenheten Lørenskog har, vil tilgjengeligheten av areal for boligbygging bety mye for innflytting og bostedsattraktivitet. De sterkeste drivkrefter for vekst i Lørenskog de siste årene er vekst i statlige arbeidsplasser, og veksten i forbindelse med den Postens nye ?stlandsterminal.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.subjectattraktivitet
dc.subjectinnovasjon
dc.titleNæringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Lørenskog
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record