Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Årdal

Abstract

Årdal hadde en liten nedgang i folketallet i 2010, etter tre år med vekst. Det skyldes at innvandringen ble langt lavere enn de foregående årene, og at utflyttingen til andre kommuner økte. Nedgangen i folketallet henger klart sammen med at næringslivet fikk en nedgang i antall arbeidsplasser. Det er industrien som sto for nedgangen i 2010. Årdal er en av kommunene i landet med høyest andel industriarbeidere, og dermed betyr industrisysselsettingen svært mye for kommunen. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Årdal skårer lavt i NæringsNM for andre år på rad, og havner som nummer 309 av 430 kommuner. Årdal har bra med nyetableringer, men bedriftenes lønnsomhet og vekst har utviklet seg negativt. Det er spesielt veksten som er dårlig. Sentrale industribedrifter har nedgang i omsetning og verdiskaping, og trekker med seg andre bedrifter. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. ?rdal er et sted som i stor grad er basert på at det har vært et attraktivt sted for industriell produksjon, og etter hvert også teknologiske tjenester. Mens mange andre industrikommuner har omstilt seg og basert seg på besøksnæringer og pendling, har Årdal forsterket sin profil som bedriftskommune. Bostedsattraktiviteten til Årdal er under middels av norske kommuner, i likhet med mange andre kommuner i Sogn og Fjordane. Årsaken er at den innenlandske flyttingen i stor grad skjer til kommuner som er innenfor større arbeidsmarkeder, i og rundt de store byene. Innvandringen fra utlandet skjer spesielt til steder med vekst i arbeidsplasser. Årdal tilhører ikke noen av disse kategoriene nå. Årdal er forholdsvis geografisk isolert med lite pendling ut og inn av kommunen. Dermed er det også mindre rom for å oppnå vekst gjennom økt bostedsattraktivitet. Likevel vil bostedsattraktiviteten være viktig, for å beholde bosettingen i nedgangstider, og for å få rekruttert personell i oppgangstider.