| dc.description.abstract | Øvre Eiker har hatt god vekst i folketallet de siste årene, siden 2000 har folketallet økt med 18 prosent. Det var spesielt i perioden 2010-2013 at befolkningsveksten var høy. Øvre Eiker har vokst gjennom et økende fødselsoverskudd, netto innflytting fra andre kommuner og netto innvandring. De fleste nabokommunene har også hatt høy vekst i folketallet. Det har videre vært sterk vekst i antall arbeidsplasser i Øvre Eiker. Øvre Eiker ser ut til å ha kommet seg bedre igjennom de siste års nedgangstider enn resten av landet, og har særlig hatt en sterk vekst i private arbeidsplasser. Det er høy utpendling fra kommunen, og arbeidsmarkedet i regionen er sterkt integrert. I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler kommunenes næringsmessige sårbarhet. Sårbarheten er målt gjennom å se på tre faktorer; hjørnesteinsfaktoren, dvs hvor stor andel av sysselsettingen som er samlet i den største bedriften, bransjespesialiseringen, som forteller hvor stor konsentrasjon det er i den største bransjen i næringslivet og arbeidsmarkedsintegrasjonen, som er et mål for hvor godt integrert kommunens arbeidsmarked er med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Øvre Eiker er en kommune med lav sårbarhet. Øvre Eiker er faktisk blant de minst sårbare kommunene i landet. Både hjørnesteinsfaktoren og bransjespesialiseringen i kommunen er lav. Samtidig er arbeidsmarkedsintegrasjonen høy, noe som betyr at det finnes alternative arbeidsplasser i nabokommunene. NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirk-somhet og næringslivets relative størrelse. Øvre Eiker ble nummer 59 i NæringsNM for 2011. Dette er den nest beste plasseringen kommunen har hatt siden målingene startet i 2000, og en stor forbedring fra årene før. Øvre Eiker gjorde det bra for både nyetableringer, vekst og lønnsomhet i 2011, men lav næringstetthet, som betyr at det er få ansatte i næringslivet i forhold til folketallet i kommunen trekker ned. Attraktivitetspyramiden er en modell som Telemarksforsking har utviklet for å analysere drivkreftene til vekst. Attraktivitetspyramiden forklarer regioners utvikling som et resultat av regionens attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter som produserer for et marked utenfor regionen (basisnæringer), attraktivitet for besøk som påvirker arbeidsplassveksten i besøksnæringene og attraktivitet som bosted. Øvre Eiker har hatt en liten nedgang i basisnæringene siden 2000, men hvis vi ser utviklingen over tid, har utviklingen i basisnæringer verken bidratt negativt eller positivt til den samlede sysselsettingen i kommunen. Dette er likevel bedre enn utviklingen i flertallet av kommunene i Norge, som har opplevd til dels sterk nedgang i sine basisnæringer. Det har vært høy vekst i antall arbeidsplasser i besøksnæringer i Øvre Eiker i samme periode. Dette har antagelig sammenheng med den høye befolkningsveksten i kommunen. Ser vi på hvor store besøksnæringene er relativt til antall innbyggere, ser vi at Øvre Eiker har færre ansatte i besøksnæringene enn folketallet tilsier. Attraktivitet som bosted måles med Attraktivitetsbarometeret, som undersøker om kommuners nettoflytting skyldes arbeidsplassutviklingen eller attraktiviteten som bosted. Resultatet av denne analysen er at Øv-re Eiker har en bostedsattraktivitet som er bedre enn middels av norske kommuner. Dette gjelder også for flere av nabokommunene. Øvre Eiker framstår som en utpreget bostedskommune, der bosettingen først og fremst er basert på at de bosatte pendler ut av kommunen. I det siste kapitlet i denne rapporten er det laget ulike scenarier for Øvre Eiker, som viser hvilken befolkningsutvikling som er mulig dersom kommunen lykkes eller mislykkes med sin nærings- og attraktivitetsutvikling. Her fremgår det at Øvre Eiker kan få svært høy vekst i folketallet hvis kommunen lykkes med arbeidsplassutviklingen og bostedsattraktiviteten, men vil ikke få nedgang i folketallet selv om kommunen mislykkes med det samme. Vi kan videre se at bostedsattraktivitet framstår som viktigere for kommunen enn arbeidsplassvekst i egen kommune. Det kommer av den høye arbeidsmarkedsintegrasjonen, der arbeidsmarkedet er sterkt integrert med nabokommuner. Arbeidsplassveksten i regionen blir dermed viktig for befolkningsveksten i Øvre Eiker. | |
