| dc.description.abstract | På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har Telemarksforsking-Bø gjennomført en pilotstudie av forsøk med kommunale arbeidsmarkedstiltak i Oslo. Undersøkelsen omfatter kvalifiseringssentrene i bydelene Sagene og Gamle Oslo, to av fire bydeler som inngår i forsøksordningen. Rapporten tar sikte på å belyse to spørsmål. For det første i hvilken grad forsøket har gitt et bedre og mer helhetlig tilbud til målgruppen. Den andre problemstillingen er om forsøksvirksomheten har vært i tråd med retningslinjene og målene i arbeidsmarkedspolitikken. Det første spørsmålet i mandatet er vurdert i forhold til følgene forhold: a) omfanget av virksomheten, b) innholdet i tilbudet, c) forsøkenes samarbeid med andre hjelpeinstanser, og d) relevansen for den aktuelle målgruppen. En hovedkonklusjon er at forsøkene langt på vei lever opp til det som må forventes både i forhold til omfang, innhold i tilbudet og relevansen for de aktuelle målgruppene. Det andre hovedspørsmålet i mandatet betraktes i lys av de overordnede målene med arbeidsmarkedspolitikken, i forhold til dimensjoneringen av innsatsen og i forhold til hvordan forsøkene har utformet tiltaksapparatet sammenlignet med tiltaksapparatet i Aetat. I begge forsøkene er virksomheten nært knyttet til de overordnede målene i arbeidsmarkedspolitikken. Mye av strategiene og innretningen av tiltakene avviker imidlertid fra det vi finner i Aetat. Dette betyr imidlertid ikke at virksomheten representerer noe brudd med arbeidsmarkedspolitikken. Det er heller slik at forskjellene representerer en tilpasning av virkemidlene til sosialhjelpsmottakere som målgruppe. Svakheten med ordningen slik den er utformet i dag, er måten målgruppen er avgrenset på. Personer med sosialhjelp som hovedinntektskilde hører til forsøkene, mens personer med annen hovedinntektskilde (men med supplerende sosialhjelp) hører inn under Aetats ansvarsområde. For saksbehandlerne er denne arbeidsdelingen forholdsvis grei å forholde seg til, men for en del brukere vil denne arbeidsdelingen kunne fremstå som uryddig og skape kasteballproblematikk mellom kommunen og Aetat. Slik ordningen er utformet i dag, har brukerne også begrenset medinnflytelse i forhold til om de ønsker å ta imot et tilbud i Aetat eller i kommunen. Rapporten tar også for seg spørsmålet om hvordan en ordning med lokal forvaltning av arbeidsmarkedstiltak kan utformes. I rapporten betraktes dette i forhold til fire målsettinger som bør ivaretas: En mest mulig hensiktsmessig finansiering, at ressursene benyttes formålsrettet, at kvalitet og kompetanse ivaretas, samt en hensiktsmessig avgrensning av målgruppen. I rapportens siste kapittel er det presentert noen konkrete forslag for hvordan en permanent ordning med lokal forvaltning av arbeidsmarkedstiltak kan utformes for å ivareta disse målsettingene. | |
