Kartlegging og analyse av kommunale sosialhjelpssatser
Abstract
Kommunenes sosialhjelpssatser varierer som følge av at kommunene står fritt til å bestemme satsene selv. For 2006 rapporterte Solund kommune at deres sats for en enslig person uten barn er 3 170 kroner. Vadsø kommune oppga at de ga over tre ganger så mye, nemlig 9 434 kroner. Statens veiledende sats lå i 2006 på 4 270 kroner. Et argument for at kommunene selv skal få bestemme satsene, er at satsene skal kunne tilpasses lokale forhold og kostnadsnivå. Det er imidlertid lite trolig at Vadsø er Norges dyreste kommune å bo i og at innbyggere i Solund klarer seg med en tredjedel. Det er ikke overraskende at det blir medieoppslag av slike forskjeller. I en oversikt presentert i Aftenposten 9. juli i 2007 sto riktignok Vadsø kommune med 4 600 kroner, som tilsvarer statens veiledende sats i 2007. Mens Solund fortsatt lå lavest, hadde Karasjok høyeste sats. I tillegg til at satsene varierer mye, viser en rapport fra Telemarksforsking1 at satsene gir lite veiledning i forhold til hva som faktisk blir utbetalt. Men størrelsen på den kommunale satsen forteller ikke alt. Gjennom KOSTRA rapporterer kommunene hvilke satser de opererer med og hvilke utgifter disse er ment å dekke. Rapporteringen av utgiftskomponenter startet i 2004, men er kun publisert for 2006. Vi har fått alle tre årgangene utlevert fra Statistisk sentralbyrå. I tillegg har Arbeids- og inkluderingsdepartementet samlet inn data for 2008 fra kommunene i tre fylker. Komponentene i KOSTRA er Dagligvarer, Klær/sko, Møbler/innbo, Arbeidsreiser, Telefonabonnement/ avisabonnement/Tv-lisens, Fritidsaktiviteter, Egenandel ??lege/medisiner, Konserverende tannpleie, Boutgifter (strøm, forsikring, kommunale avgifter m.m.) og Husleie. Solund kommune oppgir for 2006 at deres sats kun dekker dagligvarer. Alle øvrige behov skal altså dekkes i tillegg til satsen på 3 170 kroner. Vadsø inkluderer derimot alle kostnadskomponentene i sin sats. Der kan man ikke forvente å få noe ekstra. Når tallene i utgangspunktet er så lite sammenlignbare, må vi gå lenger for å kunne si noe om den faktiske variasjonen og nivået på sosialhjelpssatsene. Er det generelt slik at variasjonen i de kommunale sosialhjelpssatsene er mindre enn det de oppgitte satsene gir inntrykk av, rett og slett fordi de ikke er direkte sammenlignbare? Dette spørsmålet er hovedfokus for dette notatet.