Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKløcker, Lars H.
dc.coverage.spatialFjelløyvær
dc.coverage.spatialStraum
dc.coverage.spatialHinnebu
dc.coverage.spatialTjore
dc.coverage.spatialJomfruland
dc.date.accessioned2016-01-18T10:05:55Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:14:10Z
dc.date.available2016-01-18T10:05:55Z
dc.date.available2017-04-19T13:14:10Z
dc.date.issued2016-01-18
dc.identifier.citationKløcker, L. H. Borrelia burgdorferi sensu lato - forekomst i Ixodes ricinus flått fra vegetasjon i Norge. Master thesis, Telemark University College, 2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438966
dc.description.abstractAv 18 beskrevne Borrelia burgdorferi sensu lato er tre knyttet til sykdom hos menneske. De tre gir ulike manifestasjoner, med Borrelia afzelii som er assosiert med hudlesjoner (dermatoborreliose), Borrelia garinii med infeksjoner i nervesystemet (nevroborreliose) og Borrelia burgdorferi sensu stricto med betennelser i leddene (artritter). I Norge er Ixodes ricinus-flåtten vektoren som overfører sykdommen ved at flåtten suger blod og samtidig avleverer bakteriene til verten. Mennesket er bare en tilfeldig vert da gnagere og vilt er de viktigste vertene for flåttens syklus. Den har tre blodsugende stadier, larve, nymfe og voksne flått, hvor de to sistnevnte er de viktigste ved human smitte. Det er analysert 328 nymfer og voksne flått, samlet inn fra Fjelløyvær, Straum, Hinnebu, Tjore og Jomfruland. Det ble brukt bioteknologiske metoder for påvisningen av bakteriene i flåtten. Til sammen ble det funnet 13 (4%) B. burgdorferi s.l. Forekomsten varierte fra ikke påvist (Straum) til 7,6% (Hinnebu). Det ble funnet mindre Borrelia i flåtten fra områder med høy vilttetthet, Straum og Fjelløyvær (0% og 1,9%), mot områder med lavere vilttetthet Hinnebu og Tjore (7,6 % og 5,2%). Det er mer lyng og furuskog på de to førstnevnte lokalitetene, mens bar- og blandingsskog er mer dominerende på de sistnevnte. Det var høyest forekomst av B. burgdorferi s.l. i voksne flått i forhold til nymfer med 5,6% mot 1,5%. I fordelingen av genotyper var B. afzelii den dominerende med 54% (n=7) fulgt av B. garinii med 31% (n=4) og B. burgdorferi s.s. med 8% (n=1). En B. burgdorferi s.l. kunne ikke genotypes med de spesifikke primerne det ble brukt i undersøkelsen. De foreliggende data ble brukt i et større arbeid hvor 2360 I. ricinus fra 24 lokaliteter ble undersøkt. Denne artikkelen er vedlagt.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectflått
dc.subjectBorrelia burgdorferi
dc.subjectIxodes ricinus
dc.titleBorrelia burgdorferi sensu lato - forekomst i Ixodes ricinus flått fra vegetasjon i Norge
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi472


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel