Borrelia burgdorferi sensu lato - forekomst i Ixodes ricinus flått fra vegetasjon i Norge
Master thesis
Published version
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2438966Utgivelsesdato
2016-01-18Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Kløcker, L. H. Borrelia burgdorferi sensu lato - forekomst i Ixodes ricinus flått fra vegetasjon i Norge. Master thesis, Telemark University College, 2015Sammendrag
Av 18 beskrevne Borrelia burgdorferi sensu lato er tre knyttet til sykdom hos menneske. De tre gir ulike manifestasjoner, med Borrelia afzelii som er assosiert med hudlesjoner (dermatoborreliose), Borrelia garinii med infeksjoner i nervesystemet (nevroborreliose) og Borrelia burgdorferi sensu stricto med betennelser i leddene (artritter). I Norge er Ixodes ricinus-flåtten vektoren som overfører sykdommen ved at flåtten suger blod og samtidig avleverer bakteriene til verten. Mennesket er bare en tilfeldig vert da gnagere og vilt er de viktigste vertene for flåttens syklus. Den har tre blodsugende stadier, larve, nymfe og voksne flått, hvor de to sistnevnte er de viktigste ved human smitte. Det er analysert 328 nymfer og voksne flått, samlet inn fra Fjelløyvær, Straum, Hinnebu, Tjore og Jomfruland. Det ble brukt bioteknologiske metoder for påvisningen av bakteriene i flåtten. Til sammen ble det funnet 13 (4%) B. burgdorferi s.l. Forekomsten varierte fra ikke påvist (Straum) til 7,6% (Hinnebu). Det ble funnet mindre Borrelia i flåtten fra områder med høy vilttetthet, Straum og Fjelløyvær (0% og 1,9%), mot områder med lavere vilttetthet Hinnebu og Tjore (7,6 % og 5,2%). Det er mer lyng og furuskog på de to førstnevnte lokalitetene, mens bar- og blandingsskog er mer dominerende på de sistnevnte. Det var høyest forekomst av B. burgdorferi s.l. i voksne flått i forhold til nymfer med 5,6% mot 1,5%. I fordelingen av genotyper var B. afzelii den dominerende med 54% (n=7) fulgt av B. garinii med 31% (n=4) og B. burgdorferi s.s. med 8% (n=1). En B. burgdorferi s.l. kunne ikke genotypes med de spesifikke primerne det ble brukt i undersøkelsen. De foreliggende data ble brukt i et større arbeid hvor 2360 I. ricinus fra 24 lokaliteter ble undersøkt. Denne artikkelen er vedlagt.