Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMathiesen, Eldrid Guddal
dc.coverage.spatial
dc.date.accessioned2014-04-01T09:58:44Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:13:54Z
dc.date.available2014-04-01T09:58:44Z
dc.date.available2017-04-19T13:13:54Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.citationMathiesen, E.G. Lydnivå i barnehager : lydnivået i Bø kommunes og PBLs barnehager : effekter av støy og mulige tiltak. Master thesis, Telemark University College, 2013
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438937
dc.description.abstractLydnivået i norske og europeiske barnehager viser seg i stadig flere undersøkelser å ligge for høyt i forhold til anbefalte grenseverdier. Konsekvensene for de ansatte er en overhyppighet av hørselskader og støyrelaterte helseplager, og høyt sykefravær. Barna blir skadelidende ved at kommunikasjon blir vanskeliggjort, trivselen redusert og hørselsrelaterte plager oppstår. Barnas kognitive evner påvirkes også av etterklangstid og daglig støyeksponeringsnivå. Formålene med denne masteroppgaven var å dokumentere lydnivået i Bø kommunes og Private Barnehagers Landsforbunds (PBL) barnehager og å se på hvilke tiltak som kan virke støydempende. Oppgaven består av lydnivåmålinger over to arbeidsdager ved hver av de 19 barnehageavdelingene i Bø kommune. Mellom første og andre heldagsmåling fikk alle ansatte og ledere i barnehagene tilbud om å delta på et kveldskurs med fokus på lydlære, støy og tiltak mot støy. For å få et inntrykk av de akustiske forholdene ble etterklangstid målt i hovedrommene til hver barnehageavdeling. Oppgaven inkluderer også lydnivåmålinger fra 245 av PBLs barnehageavdelinger. Gjennomsnittlig daglig støyeksponeringsnivå var 78,3 dB i Bø kommunes barnehager og 79,5 dB i PBLs barnehager. Det var store variasjoner avdelingene i mellom men samtlige lå over nivået der støyreduserende tiltak anbefales. Rundt 40 % av avdelingene hadde så høye lydnivåer at hørselvern anbefales for å unngå hørselskader. Impulslyd (PeakC) lå mellom 121 og 135 dB i Bø og 115 og 144 dB i PBLs barnehager. Rundt 30 % av de ansatte ble utsatt for impulslyder over det som defineres som hørselsskadelig nivå. Etterklangstiden lå stort sett innenfor gjeldende krav, men ansatte ved flere avdelinger uttrykte likevel ønske om bedre akustiske forhold. Mest tilfredse var ansatte der etterklangstiden lå under den strengeste grenseverdien (0,4 T) ved alle lydfrekvenser. De fleste barnehagene vil oppleve positive effekter på etterklangstid og lydnivå ved enkle støyabsorberende tiltak. Blant organisatoriske tiltak ble det funnet størst støyreduserende effekt ved å dele barna inn i mindre grupper, og det ble funnet en signifikant sammenheng mellom lydnivå og antall barn. Støykurset førte ikke til en signifikant nedgang i lydnivå, noe som ble forklart med lavt oppmøte og mangel på oppfølging. Ved iverksettelse av lyddempende tiltak av organisatorisk art er det vesentlig at barnehagenes ansatte og eiere har en felles bevissthet og fokus på støy over tid. Det er også viktig at barna inkluderes i planene for bedre lydmiljø. ABSTRACT: Noise exposures in Norwegian and European preschools are reported to exceed the recommended occupational limits. Some consequences for the employees are hearing impairments and various physical and psychological health issues. The children experience reduced well-being, communication problems, and impaired cognitive performance. The aims of this master thesis was to determine the noise levels in preschools in Bø in Telemark and preschools connected to Private Barnehagers Landsforbund (PBL - an organization for privately owned preschools) and to assess different noise reducing measures. Noise levels were measured in 19 preschool departments in the municipality of Bø. At each department new measurements were conducted when the preschool employees had attended an evening class on noise and measures to reduce the noise level. Also included in this thesis are 245 noise level measurements from PBL. The average equivalent noise level was 78.3 dB in preschools in Bø and 79.5 dB in the PBL preschools. Peak levels varied from 115 to 144 dB in both groups. The equivalent and Peak values exceeded the levels considered to cause health issues and impair hearing at 40 % of the preschool departments. Reverberation times were mostly within the occupational limits. However, the employees were only satisfied with the acoustic conditions when all frequencies had equally low reverberation times, below 0.4 T. Many of the preschools will benefit from simple acoustic absorption measures. There was a significant correlation between the number of children present and the equivalent sound level in the preschools in Bø. The employees also experienced that separating the children into smaller groups reduced the noise levels. Other organisatorial noise reducing measures did not give significant improvement. An important element for success in reducing noise levels, is to have both owners and employees committed to the same plan, and to involve the children.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectlyd
dc.subjectstøy
dc.subjectbarnehager
dc.titleLydnivå i barnehager : lydnivået i Bø kommunes og PBLs barnehager : effekter av støy og mulige tiltak
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi809


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel