Anleggssituasjonen i Oslo - Hvilke mekanismer og begrensninger ligger til grunn for at Oslo har så få idrettsanlegg per innbygger sammenlignet med resten av landets fylker?
Master thesis
Published version
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2438704Utgivelsesdato
2016-11-05Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Lillevåje, S. Anleggssituasjonen i Oslo Hvilke mekanismer og begrensninger ligger til grunn for at Oslo har så få idrettsanlegg per innbygger sammenlignet med resten av landets fylker? Master thesis, Telemark University College, 2015Sammendrag
Denne oppgavens problemstilling er; Hvilke mekanismer og begrensninger ligger til grunn for at Oslo har så få idrettsanlegg per innbygger sammenlignet med resten av landets fylker? Målet med forskningsprosjektet har vært å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse som kan bidra til å øke forståelsen av hva som ligger til grunn for at anleggssituasjonen i Oslo er dårligst av samtlige fylker i Norge. Hovedverktøyet jeg har benyttet er kvalitativt forskningsintervju, og som hjelp på veien mot målet har jeg støttet meg til portvoktingteorien, supplert av Bourdieus perspektiver på felt og maktforhold. I denne undersøkelsen har jeg funnet at idrettslagene i Oslo i liten grad involverer seg i anleggsutbyggingen. At det er aktører kommunen som utøver press på idrettslaget til ikke å involvere seg er av studiens mest oppsiktsvekkende funn. Det har kommet frem mange mekanismer og begrensninger underveis i forskningsprosessen. I tilknytning til de fleste mekanismene har jeg, med de teoretiske perspektivene til grunn, klart å identifisere portvoktere som kan beslutte om et anleggsprosjekt skal få passere eller ikke passere en port. Av de identifiserte vokterne fant jeg at idrettslagslederen, miljø- og samferdselsbyråden og de ansatte i Bymiljøetatens Idrettsanleggsseksjon er de viktigste. Empirien har vist at disse portvokterne ikke opererer i et vakuum, men at de utsettes for press fra mekanismer og begrensninger i omgivelsene. Av disse har mekanismen befolkningsvekst og begrensningen arealknapphet vist seg som spesielt fremtredende. Sett fra et portvokting-perspektiv er det portvokterne som tar den endelige beslutningen om å la anleggsprosjektet passere eller ikke. De mekanismene som er tilknyttet de sentrale portvokterne har dermed størst betydning for anleggssituasjonen. Under press fra mekanismer og begrensninger i omgivelsene er idrettslagenes beskjedne involvering i anleggsutbyggingen, byrådets nedprioritering av idrettsanlegg og Bymiljøetatens dårlige gjennomføringsevne av vedtatte prosjekter de viktigste mekanismene bak Oslos dårlige anleggssituasjon.