| dc.description.abstract | Bevisstgjøring om kulturarv i en flerkulturell skole. Studie av broderi i tradisjonelle drakter fra to land er en masteroppgave skrevet av Viktoria Mohn i forbindelsen med studiet Master i formgiving, kunst og håndverk. Bakgrunnen for oppgaven er min personlige interesse for innholdet i Lærerplanen Kunnskapsløftet 2006 (LK06) som fremmer bevisstgjøring om kulturarv i et globalt perspektiv til en sentral side ved kunst og håndverk faget. Videre blir det i læreplanen utdypet at forståelsen for fortidens og nåtidens kunst og håndverk i egen og andres kulturer, kan gi grunnlag for en videreutvikling i vårt flerkulturelle samfunn. Det blir derimot ikke konkretisert og presisert hva som ligger i begrepet kulturarv eller en flerkulturell skole. Intensjonen med denne oppgaven er å finne frem til hva som menes med kulturarv og en flerkulturell skole, og hvilke utfordringer som finnes i forbindelsen med disse begrepene i skolesammenheng. Dermed tenkte jeg over hva en faktisk kan undervise i, for å kunne tilfredsstille kravene som lærerplanen stiller. Jeg valgte å studere broderi i tradisjonelle drakter fra Norge og Ukraina. Landene er valgt på grunn av min personlige tilknytning til begge. Jeg er født og vokste opp i Ukraina frem til jeg var 15 år, da flyttet jeg til Norge. Broderi ble valgt på grunn av min personlige interesse for håndverket. Jeg har alltid vært fasinert over eldre broderier, med utrolig små sting som viser til dyktigheten av den som utførte broderiet. Slike broderier forbinder jeg ofte med broderier i tradisjonelle drakter. Broderier i tradisjonelle drakter er unike, utført i mangfoldige sømteknikker, farger og motiver og viser til personenes tilhørighet. Broderi som et tradisjonelt håndverk er også en manglende aktivitet i ulike sosiale felleskap, deriblant skoler. Derfor ønsker jeg å bringe broderi som et tradisjonelt håndverk mer inn i skolen og vise til hvordan kjennskap til dette håndverket kan være med på å skape bevissthet om kulturarven i et flerkulturelt samfunn. Med utgangspunktet i dette problemområder har jeg i denne oppgaven forsøkt å besvare problemstillingen: Kan man fremme bevisstgjøring om kulturarv i en flerkulturell skole gjennom å studere broderi i tradisjonelle drakter fra to land? Gjennom en hermeneutisk og fenomenologisk inspirert tilnærming til forskningsfeltet har jeg gjennom en litteraturstudie og gjennom eget skapende arbeid med broderi prøvd å få en bedre forståelse for problemområdet. Kunnskapene jeg tilegnet meg gjennom litteraturstudie ble videre brukt til å besvare problemstillingen for denne oppgaven. Problemstillingen er to delt: den første delen handler om bevisstgjøring om kulturarv i en flerkulturell skole. Denne delen utgjør den teoretiske bakgrunnen for denne oppgaven. For å kunne selv bli bevisst innholdet i begrepene kulturarv og en flerkulturell skole, har jeg foretatt en litteraturstudie av tidligere forskning i feltet, styringsdokumenter og annen faglitteratur som handler om emnet kulturarv og/eller en flerkulturell skole. Dette er gjort for å komme til en dypere forståelse av hva slags meningsinnhold som ligger i begrepene. Det er også slik at jeg oppfatter kropps- og erfaringsbaserte kunnskaper som en del av menneskers felles kulturelle arv. Derfor tar denne delen av litteraturstudien også for seg teori om spillerom og spilleregler for folkekunsten. Den andre delen av problemstillingen handler om studien av broderi i tradisjonelle drakter fra to land. Denne delen ble undersøkt gjennom to tilnærminger. Den første tilnærmingen tar for seg en litteraturstudie av broderi generelt, på tvers av tider, land og kulturer. Videre tar litteraturstudie for seg den historiske bakgrunnen for tradisjonelle drakter fra Norge og fra Ukraina, og på broderier i disse. I den neste delen av studien spisses fokuset mot Fanabunaden i Norge og tradisjonelle drakter fra Mykolajiv regionen i Ukraina. Her blir de ulike delene av draktene, som inneholder broderte elementer nærmere studert, og seinere behandlet i et sammenlignende perspektiv. Fokuset blir rettet mot likheter, fram for ulikheter mellom broderier i draktene. Jeg har valgt å fokusere på likheter for å danne et fellesskapsfølelse på trevs av kulturer, frem for ulikheter som kan vise til fremmedgjøring av medlemmer i ulike kulturer. Den andre tilnærmingen er eget skapende arbeid med broderi. Broderiene er utført etter oppskrifter for tradisjonelle drakter fra Norge og Ukraina. Dette er gjort for å få kropps-, erfarings- og handlingsbårne kunnskaper i et håndverk og for å få en bedre forståelse for de materialene som ble brukt og som fortsatt brukes i utførelsen av broderier i tradisjonelle drakter. Jeg plasserer dette arbeidet innenfor teori som handler om spilleregler og spillerom som er gjeldene for tradisjonelt håndverk. På denne måten ønsker jeg å gjenoppta tradisjonen og å plassere meg selv innen visse regler som gjelder for håndverket. Gjennom litteraturstudie og eget skapende arbeid med broderi har jeg kommet frem til flere funn som besvarer problemstillingen. Gjennom studien av litteraturen som handler om kulturarv og en flerkulturell skole har jeg blitt bevisst styringsdokumentenes normative begrepstilnærming. Styringsdokumentene omtaler begrepene slik de bør være i dagens skole. Dokumentene har lite av den deskriptive tilnærmingen, som i virkeligheten omtaler både de positive og de negative sidene ved begrepene. Jeg har også funnet ut at bevisstgjøringen om kulturarven i en flerkulturell skole ligger i personen selv, dens oppvekstbetingelser, utdanningsbakgrunn, livsverden, habitus og kulturelle forståelse. Dermed kan en fremme bevisstgjøring om kulturarven i en flerkulturell skole ved å ha et balansert forhold til kunnskaper om og kunnskaper i den immaterielle kulturarven i undervisningen i kunst og håndverksfaget. Kunnskaper om handler om den teoretiske kunnskapen, og kunnskaper i handler om den praktiske kunnskapen. ? tilegne seg kunnskaper om tradisjonelle drakter, broderier i disse og håndverkene som er brukt er viktige forutsetninger for å danne seg et større bilde av og for å få en bedre forståelse for betydningen av den immaterielle kulturarven. Samtidig ønsker jeg å poengtere at det ikke er mulig å bare lese seg opp til kunnskapen i et håndverk. En må selv gjennomføre arbeidet med et håndverk for å kunne danne seg kropps-, erfarings- og handlingsbårne kunnskaper i den immaterielle kulturarven. Ved å ha et balansert forhold mellom kunnskaper om og kunnskaper i den immaterielle kulturarven kan både læreren og elevene få en bedre forståelse for det flerkulturelle samfunnet vi lever i i dag. Dette kan danne en gjensidig annerkjennelse og toleranse for hverandres kulturer og dermed gi et mer kompleks bilde av kulturarven i et samfunn med flerkulturelle medlemmer. Kroppsbaserte erfaringer kan også skape en fellesskapsfølelse blant medlemmer i et samfunn. Jeg anser at resultater fra denne undersøkelsen kan bli brukt som et utgangspunkt for videre arbeid med didaktiske spørsmål som omtaler tradisjonelle håndverk og kulturarv i en flerkulturell skole. | |
