| dc.description.abstract | Utgangspunkt for denne undersøkelsen oppsummeres ved to aspekter: Min egen nysgjerrighet og undring i forhold til bruken av kjolen i kunstfeltet og erfaringer med elevers fasinasjon for klær, som artefakter å uttrykke seg gjennom. På bakgrunn av de to aspektene undersøkes hva som kan aktualisere bruken av kjolen i samtidens kunst, eget skapende arbeid og i didaktisk sammenheng. Dette ses i lys av en poetisk fortellerkontekst, der Ricoeurs teori om fortelling er et viktig forankringspunkt. Slik blir det ikke bruksaspektet som fokuseres, men kjolen som membran for å uttrykke poetiske fortellinger, som undersøkes. Forskerspørsmålet som stilles er: Hvordan kan kjolen fungere som membran for konfigurasjon av poetiske fortellinger? Den vitenskapsteoretiske innfallsvinkelen er narrativ konstruktivisme. Problemstillingen belyses gjennom teoretiske undersøkelser, eget skapende arbeid, kvalitative intervju med tre kunstnere og narrative analyser av tre verk. I teoretiske undersøkelser diskuteres bl.a. hvorvidt klær kan utgjøre et språk, samt at bruken av kjolen i samtidskunsten settes inn i fortellerkontekst. Form og innhold ved ulike verk kartlegges. Videre diskuteres språk og fortelling med utgangspunkt i semiotikken, poesibegrepet undersøkes og det utarbeides kriterier for begrepsparet poetisk fortelling. Limet i undersøkelsen er Ricoeurs filosofi om fortelling. Det utarbeides en modell på bakgrunn av hans mimesisteori, som anvendes i de empiriske undersøkelsene. Gjennom empiriske undersøkelser kartlegges hva som er bakgrunn for fortelling, hvorfor kjolen anvendes i fortelling, hvordan den anvendes og hvilke innholdsaspekter som knytter seg til de ulike bildeuttrykkene. Empirien relateres til og diskuteres i forhold til Ricoeurs mimesismodell. Oppsummert gir resultatene fra undersøkelsen didaktisk argumentasjon for at kjolen kan representere en måte å møte elevens uttrykksbehov på, samtidig som eleven gis kompetanse til å møte samtidens kunstuttrykk. Det didaktiske perspektiv knyttes mot videregående skole og ses i lys av Kunnskapsløftets vektlegging av språk i vid forstand, gjennom grunnleggende ferdigheter, som det å kunne lese og det å kunne skrive. | |
