Hundre hus: En undersøkelse av interaksjonen mellom materiale og kropp i skapende prosesser

Abstract

Bakgrunnen for valg av tema for masteroppgaven er et ønske om å vinne ny innsikt innen fagfeltet Formgiving, kunst og håndverk. Hovedvekten i undersøkelsen er på praktisk skapende arbeidet der interaksjonen mellom materiale og kropp i en skapende prosess undersøkes. Gjennom å forske via eget skapende arbeid forsøker jeg å utvikle forståelse og kunnskap i samspill mellom det praktiske og det teoretiske. Jeg bruker en kvalitativ forskningsmetode basert på en fenomenologisk åpenhet. Empirien som genereres gjennom det skapende arbeidet blir i etterkant analysert og tolket for å finne en dypere mening i materialet. Alexander Baumgartens estetisk erkjennelse kan sees som en motvekt til dualismen som separerer kropp og tanke. I stedet for å gå veien om det abstrakte, går en til det konkrete for å utvikle forståelse. Kroppen er det som gjør at vi aktivt kan agere med våre omgivelser. Sansene og kroppen legges som fundamentet for all vår erfaring gjennom hele livet. Undersøkelsen ser på holdningen om at læring gjennom kroppen bare hører til i tidlig barnealder og noe en gradvis vender seg fra. Teoretikerne som Maurice Merleau-Ponty, kan sies å tilbakevise en slik tanke. Målet i eget skapende arbeid var å gjennomleve og erfare en estetisk prosess over tid. Slik oppstod en forståelse for måten sanser, persepsjon og minner agerer sammen kan bli en base for å forstå interaksjonen mellom kropp og materialer som en estetisk erfaring. Undersøkelsen er preget av en didaktisk tankegang der egen læreprosess brukes som grunnlag for refleksjoner rundt læring og undervisning. Det er i interaksjonen mellom egenkroppen og verden at vi lærer og utvikler oss. Et følsomt sanseapparat, perseptuell bevissthet, påvirker vår evne til å lære og å interagere med våre omgivelser. Fagfeltet vårt har tradisjonelt blitt kalt praktisk-estetisk, men det er hensikten med, og den overordnende forståelsen for estetiske prosesser, som avgjør om undervisningen i fagene kan utnytte disse mulighetene. Behovet for å ta alle sansene på alvor i læringsarbeidet, integrere en større helhetsforståelse og etterstrebe mer tverrfaglighet løftes fram. I en kultur som stadig blir mer og mer preget av digitale møter med omverdenen, kan erfaring med og kunnskap om estetiske læreprosesser gi verdifulle innsikter og perspektiv. John Dewey og Lars Løvlies tanker om prosess og transformasjon løfters fram. Jeg har tydelig erfart betydningen av kroppen som basisinstrument for forståelse, læring og skapende arbeid. Slik blir estetisk erfaring springbrettet til å forstå fagfeltet på en annen måte enn tidligere.