Samhandling med omgivelsene - under hvilke vilkår? : eksemplet Høgskolen i Telemark.

Abstract

Målet med artikkelen er å undersøke i hvilken grad ulike interne vilkår er til stede ved Høgskolen i Telemark (HiT) som kan bidra til at institusjonen øker samhandlingen med det regionale arbeids- og næringslivet for å oppnå verdiskapning i regionen. På 90-tallet oppstod det en økt interesse for teorier om samhandling mellom kompetanseinstitusjoner, arbeidsliv og det offentlige. For å oppnå sterkere samhandling med omgivelsene, er det behov for institusjonelle endringer. I de senere år er bl.a. det faglige personalets betydning for utviklingen vektlagt, og at nyskapning kun vil skje ved at faglig ansatte føler eierforhold til denne endringen. Høyskolesektoren har opplevd et økt politisk press for å utvikle høyskolen som regional utviklingsaktør. Både sentrale myndigheter, Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), og fylkeskommunen har forventninger til at de statlige høyskolene skal spille en aktiv rolle i utviklingen av regionen. I hvilken grad interessen og kompetansen blant fagansatte ved HiT er for å samarbeide med omgivelsene, og hvordan de mener høyskolen legger til rette for slikt samarbeid, vil stå sentralt i artikkelen. Et utvalg av ansatte ved HiT med erfaringer fra ulike typer FoU-arbeid er blitt spurt om deres egen evne til å samarbeide med omgivelsene, om synspunkter på høgskolens virkemidler for slik virksomhet, om hvordan høgskolen tilrettelegger for samhandling og om hvilke former for samhandling den enkelte foretrekker. Det er behov for å utvide kunnskapsgrunnlaget om samhandlingen mellom høgskolesektoren og lokalt/regionalt samfunns- og næringsliv. ?kt fokus på høgskolenes rolle som regionale utviklingsaktører aktualiserer behovet for dokumentasjon av erfaringer fra pågående prosesser. Også den økte interessen for betydningen av samarbeid mellom det politiske nivå, privat næringsliv og kompetanseinstitusjoner, og den økte interessen for inngåelse av partnerskap i dette samarbeidet, forsterker behovet for formidling og erfaringsutveksling.