Tid og tilhørighet: Opplevelsen av god psykisk helse og dens implikasjoner for godt psykisk helsearbeid

Abstract

Da Norge i 1997 fikk en videreutdanning i psykisk helsearbeid medførte dette økt fokus på brukernes egne erfaringer med psykisk lidelse, og med tilfriskningen fra denne. Artikkelen bygger på bedringsforskningens innsikter, men fremfor å tematisere psykiske bedringsprosesser fokuser den på opplevelsen av god psykisk helse. Artikkelen presenterer en fenomenologisk studie av hva som kjennetegner denne opplevelsen. Gjennom en kvalitativ undersøkelse basert på Giorgis deskriptive fenomenologiske metode analyseres fem tekster som alle beskriver en god psykisk helseopplevelse. Tekstene er skrevet av brukere av det psykiske hjelpeapparatet. Gjennom analysen fremkommer to sentrale tema; tiden erfart som et øyeblikk av varighet, og nødvendigheten av det å høre til. Innholdet i de to temaene gjennomgås, utbroderes og klargjøres, og god psykisk helse oppsummeres som øyeblikkets opplevelse av ro, hvile og tilhørighet. Som en følge av dette hevdes det at tålmodighet og oppmerksomt nærvær bør stå sentralt i utøvelsen og utviklingen av godt psykisk helsearbeid.